Så vidt jeg vet hadde du en bra barndom!
Skal du drite oss ut nå da?
Tenk på hva du gjør!
Ja, ja. Jeg kunne sikkert fortsatt å ramse opp ulike kommentarer fra ulikt holdt etter at det er blitt kjent at jeg skriver en oppvekstroman. Kommentarene over er typiske for slike jeg har fått fra det kirkemiljøet jeg er vokst opp i. Og jeg tenker: Hvorfor så mye angst? Er dette noe å være redd for? Særlig liker jeg denne: Vær forsiktig nå, Bjørn Olav!
Det er nesten så jeg hører barndommens moralister, og sangen»Vær forsiktig lille øye» ringler i bakhodet.
Hvis du følger denne linken, vil du finne et intervju som avisa Drammens Tidende gjorde med meg i august 09. Etter artikkelen skrev Rolf Angelsen fra Mjøndalen SDA menighet et digert leserinnlegg på dt.no. Han er positiv til boka. Hyggelig det.
Likevel forundrer det meg at han har behov for å frelse hele verden i ett leserinnlegg. Hvorfor må han, etter min mening uprovosert, brått ruste opp et forsvar for 15 millioner adventister? Og hvor var Rolf Angelsen på 70-tallet? Ikke vet jeg. Men hvis han ikke fikk med seg at Adventistkirken i Norge på denne tiden var en sær, intolerant og lukket organisasjon, så spør jeg meg hvilken størrelse han bruker på skylappene sine.
For ordens skyld: Jeg har tatt meg bryet med å sitte på Nasjonalbiblioteket og lese gjennom «Evangeliets Sendebud» i fra den omtalte perioden. Dette bladet er Adventistenes offisielle ansikt i Norge. For å si det sånn: Lesningen av 70-talls årgangene var ikke særlig fornøyelig. Litt skremmende, rett og slett. Hvor mange fiendebilder er det mulig å tegne på én gang? Hva slags syn hadde man på andre mennesker? Og det slo meg at jeg ikke husket så verst likevel…
Verden snurrer videre, og Adventistkirken med den. Heldigvis. Det har skjedd mye positivt på 30-40 år. Men vi er et resultat av historien. Og mange sliter fortsatt med leie opplevelser fra denne perioden vi her snakker om. Det må vi da kunne snakke åpent om uten at det blir for vanskelig? Eller er det angsten jeg nå hører komme krypende frem fra de mørke krokene?
Bjørn Olavs Blog 
«Adventistkirken i Norge (var) på denne tiden en sær, intolerant og lukket organisasjon»
– sda er fortsatt sære (i aller høyeste grad, fortsatt intolerante (selv om de prøver å ikke være det), lukket (selv om de prøver å ikke være det). henger 20 år etter og vil alltid gjøre det.
Hyggelig å se deg her, hvem du nå enn er. Her blir ingen sensurert. Jo da, du har sikkert mye rett i det du skriver. Likevel opplever jeg at de individuelle variasjonene er mye større nå enn tidligere og at de positive motkreftene innen SDA er langt sterkere enn for 20 år siden. Men bevares, det er fortsatt mye innenfor denne klubben som ikke er særlig stilig. Lett å fremføre kritikk når man er anonym. Tør du fortelle hvem du er? Mvh BjørnO
Hei Bjørn Olav!
Takk for sist – en av de siste gangene var da du og Anne kom uanmeldt innom en søndag og spiste komlemiddag med oss. Det må være i alle fall mer enn 25 år siden.
Jeg har lest noen av kommentarene fra diverse personer om boka di – som jeg etter det jeg forstår ikke er utgitt ennå. Når jeg leser om prosjektet ditt, får jeg en fornemmelse av at du skriver om MINEungdomsopplevelser av det miljøet du vil skildre. Da får jeg lyst til å lese HELE boka. Og det til tross for at jeg var myndighetspersonens assistent som tok imot deg på Tyrifjord videregående skole som 1. klassing og skulle sørge for at du fikk det fineste utsiktsrommet du trodde du ville trives i etc etc.
Du og jeg hadde 3 spennende år sammen på TVS, og vi hadde helt sikkert en del herlige diskusjoner, fordi JEG var satt til å forsvare et system som DU helt sikkert var programmert til å kjempe mot – sånn var det og slik er det i dag også i de fleste miljøer i forhold til generasjoner.
Jeg håper at du har gitt meg en viktig rolle i andre del av boka, kanskje som en av de som berøvet deg ungdomsfriheten din. I så fall tar jeg min del av skylda, og jeg angrer bitterlig på at jeg gadd å brukte energi på å få deg og andre til å følge et rigid religiøst mønster som jeg ikke trodde på selv engang.
Men aller mest – tenker jeg – må du vel legge skylden på de som hadde oppdrageransvaret for deg, og som brukte en masse penger på å sende deg gjennom et hjernevaskende maskineri.
Og så håper jeg at du legger vekt på at det var ikke slik bare på 1980-tallet, men at det er slik ennå. Jeg håper at du ikke selv har sendt dine barn til TVS. Eller kan det være at du som et trofast medlem av adventist-menigheten har latt deg fange av den løgnen at «slik var det før, men nå er det så mye bedre.»
Sorry, men i så fall er jeg sikker på at du tar feil.
Hils Anne!
Terje
Ja, ja. Her var det mye… Blir litt vanskelig å ta alt her fra New Zealand, Terje, men la meg først og fremst si at det var hyggelig å høre fra deg her på bloggen. Håper både du og mange andre vil delta i heftige debatter her fremover. Jeg skal ikke forhåndslansere noe særlig mer når det gjelder boka. Den skal etter planen komme på Gyldendal til høsten, dersom forlaget og jeg kommer til enighet om alt 🙂 Den handler om systemet og hva systemet gjør med unge, sårbare personer som jakter identitet og tilhørighet. Ganske mange maktpersoner i systemet skjønner ikke hverken hvilken posisjon de har i forhold til unge, søkende mennesker, eller hvordan de benytter den. Jeg håper det blir en bok både til ettertanke og en smule latter. Men jeg regner ikke med å få mange nye venner i SDA etterpå. Jeg får vel heller testet hvem som virkelig er vennene mine. Men etter 20 år som journalist, på jakt etter skurker, maktpersoner og fanteri, tror jeg nok at jeg tåler en støyt. Anne hilser masse. Hører gjerne fra deg.
mvh
bjørno
Hallo, gamle elev!
Jeg har lest en del anmeldelser av boka di i adventistsamfunnets forsvarstidsstrift AdventNytt hos min gamle mor (jeg sluttet å få denne sure lefsa måneden etter at jeg sa farvel til adventistmenigheten). Jeg har lett etter anmeldelser av boka di på nett og i diverse media, men svaret er lik NULL. Betyr det at boka di stort sett er blitt en liten flopp med bare ineteresse for spesielt sda-interesserte? Jeg har lett etter anmeldelser i aviser, men har ikke funnet noen. Jeg har spurt mine kontakter i bok- og avis-mediaverden i hovedstaden, men ingen har noe å svare meg med, dessverre. Du har så langt, slik jeg tolker det, ikke satt et ordentlig fingeravtrykk i den litterære bakgården. Og du er ganske anonym i min kontaktverden. Da kan jeg trøste deg med at du er i godt selskap.
Hei Terje.
Kort informasjon. «Nesten til stede» har så langt fått 14 anmeldelser i norske aviser, inkludert Aftenposten, VG, Klassekampen, Vårt Land, Dagens Næringsliv og de store regionavisene. Slik både jeg forlaget oppfatter det, er dete i overkant av hva man kan forvente av en skjønliterær debutant. Anmeldelsene har i hovedsak vært veldig poitive. I tillegg har boka fått diverse omtale både i aviser og på radio. Utdrag fra en del av anmeldelsene kan du lese her
Og her
Hei BO
Jeg oppfatter ikke boken din som noe oppgjør med en god eller dårlig barndom, men snarere et ønske om å dele hvordan din barndom fortonet seg, i romans form. At du som en del av dette tar for deg hvordan Adventistsammfunnet opplevdes sett med dine gutteøyne, synes jeg bare hører med og er jo en vesentlig del av oppveksten og «farging» av deg som menneske. Jeg kjenner deg jo fra mange sider og synes ikke det er noe skremmende at du skriver denne boken. Hvis du trenger bilder som illustrasjoner så kan jeg sikkert grave litt i familiealbumene. Kanskje finner vi bilde av deg i skibakken iført «Djevellue» (for de uinvidde så har det ingenting med religion å gjøre :-)).
PS: Terje, hvis du leser dette så ikke ta på deg for mye av skylda for dårlig norsk skriftspråk og mange kommafeil ;-).
Mvh
Fetter Eyvind
Takk for gode ord og viktige innspill, Eyvind. Jeg lever godt med debatten og skjønner at det kommer til å bli mer av den… 🙂
Barna til BO har definitivt gått på fjord de, noen kom vel ikke helt uskadde fra det så jeg er stolt av at han tar opp en viktig problematikk. Det er absolutt nødvendig at noen setter spørsmålstegn med den «religiøse omsorgen» veldig sårbare ungdomshjerter ble utsatt for og fremdeles utsettes for i slike institusjoner.
Hei BjornO:)
Jeg syns det er FLOTT at du skal skrive en bok om din barndom og oppvekst som adventist (og elev på TVS). Tror nok det er mange som kommer til å kjenne seg igjen, helt sikkert jeg også som hadde mine heftige diskusjoner og opprør mot noen av de som virkelig visste hvilke knapper en ikke skal trykke på når det kommer til meg og min bakgrunn og holdninger. Problemet med meg, var selvfølgelig at jeg ikke fant meg i hva som helst, jeg sa tydelig ifra og stod for den jeg var FØR jeg kom til TVS. Jeg kom meg FINT ut av det, til tross for stygge blikk, kommentarer på oppførsel/klesplagg osv osv. Når jeg tenker tilbake på hva mange av de som hørte til TVS kunne få seg til å si, så blir jeg skremt.. noen ting glemmer man bare ikke! Og det er trist å se at mange av de som aldri skulle jobbet på en skole/et internat fremdeles befinner seg der. Tragisk!!
Gleder meg til å lese boken din, STÅ PÅ!! 🙂
Veldig hyggelig å høre fra deg, Monica. Mange tankevekkende ting i det du skriver. Og så er jeg veldig glad for , og litt stolt over, at du heier på meg 🙂
Hei Bjørn Olav
Artig å lese om boka di og alle engasjerte kommentarer! Gleder meg til å lese boka. Undersøkende journalistikk er en god ting. SDA lever godt med dette. Jeg legger meg på Eivinds linje her.
Forøvrig gleder jeg meg over at du bruker begrepet ‘Adventistkirken’. Et bedre norsk ord enn ‘….samfunnet’ 🙂 Jeg bruker det konsekvent.
-go
Takk for hyggelige kommentarer, Geir Olav. Jeg har vel sagt og skrevet et par ganger både her og andre steder, at jeg er ganske sikker på at jeg ikke får så mange nye venner etter denne boka treffer butikkhyllene. Det mest spennende er å se hvor mange av de gamle jeg beholder.. 😉 Forøvrig prøver jeg som deg, å være helt konsekvent på Adventistkirken. Nån ordning måste det va’.
Hei Bjørn Olav!
Jeg velger å se spørsmålet om å beholde venner fra en litt annen vinkel, kanskje farget av egen erfaring, og den er at man heller oppdager hvem som er venner… for de er der når andre svikter…
Enig med deg i det, Roger. Og man blir noen ganger overrasket over oppdagelsene. Alt godt til deg.
Æ glær mæ tel boka kommer i butikkhylla.
Det e fint at nån tør å grave litt;) for så å få det på trøkk!!
Mine barn gikk ikkje på Tyrifjord. Vet ikkje om det gjor nokka..
PS!! Æ kain hjælpe dæ når du ska sende nån eksemplara tel Tyskertan…. he, he….
Stå på. Du har mi fulle støtte:)
Per 11163
Herlig å få støtte fra en annen 11163! Takk skal du ha, Per.