Det er mange tanker som svirrer rundt i hodet nå om dagen. Boka ”Nesten til stede” kom kjappere i butikken enn jeg hadde trodd. Og helga har vært flott, full av fine kommentarer fra folk som har kjøpt og lest, ledd og grått. Jeg føler meg uvanlig privilegert som har så mange bra folk jeg kjenner, både litt og mye.
I morra skal jeg intervjues av Vårt Land og Drammens Tidende, og så får vi se hvor det bærer.
Jeg skjønner at boka vekker følelser, sikkert på godt og vondt. Det er også meningen. Alle som pusler med tekst ønsker å få til noe med berøringskraft. Så får vi ta debatten etter hvert, både om de vanskelige og de morsomme tingene. Enn så lenge sender jeg bare ut et lite bukk til dere som har engasjert dere. Og håper det er smittsomt.
Bjørn Olavs Blog 
Herlige » Jesus-barn» fra Drammen 🙂 !!
Gratulerer med boka ! Ønsker deg lykke til med intervjuene og håper du får gode kritikker. Du har gitt en knallgod beskrivelse av en adventisme jeg har strevd med å få et sunt forhold til.
Har hatt gleden av å trives i mange spenstige, spreke og flotte adventist aktiviteter i et sterkt og tidvis godt felleskap. Og jeg likte faktisk sojapølsene, MEN det var så vanskelig med tilbehøret. Så mange mørke skygger,plikt og mye frykt knyttet til min barnetro.
Du har helt rett, Bjørn Olav. Boka vekker følelser på godt og vondt. Den vil garantert være til trøst for mange «fortapte sjeler» som ikke fikk det til. Hva var det nå egentlig vi var så redde for ? Det gjør faktisk vondt å ta et dyp-dykk ned i dette spørsmålet å kjenne etter. Hvorfor var vi så mange som ikke våget å si hva vi egentlig mente ? Hvorfor hadde jeg ikke egne meninger, men leverte det som ble forventet av meg.
Varme lykkeønskinger fra «etnisk adventist»
Karin Belsheim
Tusen takk, Karin. Jeg kjenner deg jo egentlig ikke, men opplever likevel at vi er gamle kjente gjennom det du skriver. Takk for gode tanker og innspill både her og på Facebook. Og så er jeg spent på om noen tar opp den hansken du kaster. Her blir de i alle fall ikke sensurert 🙂
Hei Bjørn Olav.
Selvsagt måtte du blomstre sånn her ;)) – men at du ikke kunne huske at jeg har veldig BLÅÅÅ øyne var trist lesning;)
Gratulerer.
Varme klemmer, Mina
Jeg har aldri betraktet deg som spesielt blåøyd, Nina. Men er glad for at du har lest boka med det blikket du har 😉