Kjære Petter Stordalen

Grønt smilefjes

Petter, jeg har bodd på ett av hotellene dine den siste uken. Siden du er opptatt av miljø, vil jeg gjerne snakke litt med deg om liv og lære.

Det hang et fint bilde av deg da jeg kom inn i Choice-hotellet et sted på Østlandet. Rufsete og blid, slik du gjerne fremstår. Jeg meldte meg i resepsjonen for å fortelle om min legning. Damen var forekommende og blid, og hun rakte meg et skjema.

– Dette går fint. Disse folkene har det virkelig på stell, tenkte jeg, og fylte ut.

Damen nikket og forsikret meg om at alt var i orden.

Jeg ble ytterligere styrket i trua da jeg kom opp på rommet. På skrivebordet lå det en liten bok som fortalte om ditt og konsernets miljøengasjement.

«Vi er kompromissløse når det gjelder bærekraftige løsninger», skrev du.

Jeg bladde om og tenkte at dette er bra, dette er veldig bra.

«Vår matrevolusjon», lyste det mot meg fra en knallgul side.

Jeg leste videre og nikket fornøyd.

«La oss spise oss til en bedre verden. Vi reduserer kjøttkonsumet fordi helsedirektoratet anbefaler mindre inntak av rødt kjøtt fra storfe, gris, sau og geit. Kjøttindustrien står i dag for 18 % av klimagassutslippene.»

Øynene mine ble nesten våte da du la ut om mer frukt og grønnsaker, organisk mat, økologiske egg, ønsket om å redusere hjerte- og karlidelser, kreft, overvekt og fedme. Boka var fin, den. Jeg tok den med meg for sikkerhets skyld.

Dagen gikk, og jeg så virkelig frem til festmiddagen om kvelden. Jeg tok til og med på meg den nyeste dressen min i forvissning om at dette ville gå helt utmerket. Menyen som lå på de tunge, hvite dukene dempet ikke forventningene mine.

Til forrett ville det bli «asiatisk fisk- og skalldyrsuppe, servert med brosme, ishavsrøye, blåskjell, kamskjell og reker. Garnert med ramsløkolje og grønnsaker».

Wow, tenkte jeg. Lurer på hva de har planlagt til meg. Jeg mener, jeg hadde jo fylt ut et skjema som fortalte at jeg var vegetarianer, at jeg ikke spiste fisk, skalldyr og kjøtt. Som du skjønner, Petter, jeg var helt sikker på at dette kom til å bli en kulinarisk festaften, også for meg.

Suppa kom, sammen med et velregissert opptog av flotte kelnere, geleidet av en hovmester med lys i hendene. Lysene markerte hvilke bord som skulle få maten i hvilken rekkefølge. Det var skikkelig stilig. Alle fikk mat, effektivt og sømløst. Alle utenom meg. Jeg ga det litt tid, skjønte at de hadde mye å tenke på. De andre var godt nede i suppeskåla da jeg dristet meg til å spørre om jeg var regnet med i det gode selskap.

Den unge damen svarte høflig at, «joda, den er her straks». Det gikk et glass vin og to henvendelser til før forretten min kom. Da var de andres suppeskåler tomme.

Da tallerkenen kom, må jeg innrømme at jeg ble overrasket.

Jeg fikk, og jeg tuller ikke, en salat. Agurk, sorte oliven fra glass, enkelte slitne, grønne blader, noen pastaskruer og et par tomatbåter som så vidt hadde overlevd lunsjbuffeten. Det skal i rettferdighetens navn nevnes at det lå en stripe med balsamicokrem på kanten av tallerkenen.

Jeg prøvde å late som ingenting, men kunne ikke unngå å merke meg skråblikkene fra sidemennene. Jeg hadde nemlig vært så freidig å postulere at vegetariske alternativer var minst like gode som animalske. Altså, mens vi småpratet før maten ankom og de lurte på hvorfor jeg ikke ville ha fisk- og skalldyrsuppe.

Jeg holdt godt fast i håpet og tenkte at jeg nok ville komme litt bedre ut bare hovedretten ble servert. Menyen fortalte at de andre skulle få «Braisert lammemørbrad fra fjordfylkene, servert med potetfondant, selleripuré, gulrot, rettich og syltet gresskar. Og sjysaus.»

Ja, jeg fikk maten litt raskere denne gangen. Hva den inneholdt? Det samme som de andre, faktisk, minus kjøttet. De samme grønnsakene. Litt ekstra potet. Ikke noe saus. Ingen alternativ hovedrett.

Igjen kjente jeg sideblikkene. Jeg hadde lagt lista høyt. Nå lå den ikke bare og dirret, den var blitt revet ned på tjukkasen og lå der stiv og kald.

Stordalen Petter, jeg skriver ikke dette til deg for å være sur. Jeg overlever fint en kveld med nok en gang å være «han raringen som bare spiser salat og litt tilbehør». Jeg har vært vegetarianer siden jeg var 14 og har kjent på den følelsen tilstrekkelig mange ganger. Jeg er nesten immun.

Men jeg hadde håpet at vi var kommet lenger. Og når jeg samtidig vet at det i generasjonen under oss gror fram en hel underskog av unge mennesker som elsker vegetariske alternativer, så synes jeg de fortjener noe bedre. Alle de idealistiske, fremtidsretta, unge menneskene fortjener kul, tøff, velanrettet, vegetarisk gourmetmat. Fordi det finnes, fordi det skal så lite til. Jeg trenger ikke gi deg argumentene. Du har selv ramset dem opp i den lille boka som ligger på alle hotellrommene dine. «Med energi, mot, begeistring skal vi skape en bedre verden.»

Svar gjerne, Petter. Både du og jeg vet at prinsipper fungerer når det er en sammenheng mellom dem og praksis i hverdagen.

Jeg må for øvrig nevne at desserten var veldig god.

Men jeg ble ikke mett.

18 thoughts on “Kjære Petter Stordalen

  1. Jeg kjenner meg så igen i hva du skrev. Jeg har vært vegetarianer hele livet, (mine foreldere var det før jeg ble født). Det er desvere lite kunnskap på hotel og resturanter. Jeg har begynt å ta med ark og pen, gå gjennom menyen og skrive mine egene ønsker ut fra tilbehør . .de har ofte linser, valnøtter og mye godt . .så jeg slipper å få en salat, eller en smakløs pasta med sopp.

  2. Takk for fin kommentar, Barbara. Det gjelder å ha noen strategier. Jeg lurer på hva slags Petter Stordalen har, utover fine ord…

  3. Kjenner meg igjen, bor mye på hotell og foretrekker faktisk Choice pga.de har en del økologisk, men tilbudet for vegetarianere er veldig dårlig, jeg har egentlig gitt opp å spise middag når jeg er på reise, og må bo på hotell

  4. Takk for kommentar, Ann Elisatbeth. Jeg synes vi som kunder har en legitim rett til å stille noen krav til Choice. Særlig når de flagger sin matfilosofi så tydelig.

  5. Choice kjeden er vel en av grunnene til at jeg i voksen alder har landet på en konklusjon der Kapitalismen som økonomisk styringsmodell bør legges død på historiens skraphaug. Choice kjeden er et sentrealstyrt mini diktatur som undertrykker arbeidere på grunnplanet. Da jeg jobbet ca. et år i kjeden fikk ikke hotellet jeg jobbet for en gang lov til å bytte defekte vinduer og nødvendig utstyr på kjøkkenet. Selv om dette hindret oss i å overholde sikkerhetsbestemmelser og service ovenfor kundene. Vi kunne tjent mer penger om vi hadde fått lov til å fikse problemene (Et hotellrom uten luftemuligheter må selges for lavere pris) men Choice sentralt satte foten med. For dem som er innviet i hotell livet er det noe som heter «nattkjøring». Da stilles hotellets døgn om til neste dag og datasystemet spyr ut nøkkeltall som sendes videre til direktører etc. Når jeg kikket på disse papirene var det tydelig at vi bare var en gedigen melkeku og at det var plenty av penger til å løse alle våre problemer i den daglige driften. Petter Stordalen sucks Big time!

  6. Jeg kjenner meg dessverre svært godt igjen i tilsynelatende svært fornemme steder med mennesker som tjener levebrødet sitt av å lage mat til andre – og som ikke evner å sette isammen et respektabelt måltid med hensyn til en diett som tross alt er ganske vanlig. Dette er faktisk 2014 i en vestlig industrinasjon, folkens. Skulle ikke tro det var mulig. Håper godeste Petter tar seg i nakken – man kommer ikke langt på store ord, da har man forsåvidt bare brukt opp papir. Og muligens fått et litt bedre omdømme. Men jeg tror vi alle skjønner at Stordalen er vesentlig mer opptatt at omdømmet enn miljøet.

    1. Takk for kommentar, Astrid. I det lange løp er det vel slik at omdømmet aldri står seg hvis ikke ordene blir handling…

  7. Så godt skrevet! Kjente meg veldig igjen! Har vært vegetarianer i over 20 år. Dette har jeg opplevd utallige ganger på hoteller og restauranter i Norge som ikke har noe vegetarmat på menyen. Det er vel heller sånn at jeg blir positivt overrasket hvis jeg får noe annet enn salat og kokte grønnsaker.. At kokkene ikke har bedre fantasi og kunnskap om vegetarmat er bare trist..

    1. Takk for kommentar, Heidi. Det stadig slår meg, er at det er så lite som skal til. Litt orientering utenfor egen kokebok, litt fantasi og litt vilje…

  8. Kjære Bjørn Olav
    Jeg forstår at du er skuffet. Alle våre 170 hoteller skal ha et vegetarisk alternativ på menyen. Vi innser at vi nok ikke er like gode på alle våre hoteller og at vi fortsatt har en vei å gå.
    Det vil være til stor hjelp om du kan si hvilket hotell du var på, så kan vi undersøke nærmere det konkrete tilfellet. Send gjerne en mail med dette til pas@choice.no

    På vegne av Petter Stordalen,

    Christine Viland
    Nordic choice Hotels

    1. Takk for svar, Christine. Jeg har bevisst valgt å ikke oppgi navnet på hotellet fordi jeg ikke har noe ønske om å henge ut de ansatte offentlig. Dersom dere ønsker mer innsikt i vegetariske alternativer, kan jeg godt sende noen oppskrifter. Eller jeg kan komme og holde et lite kurs for dere 🙂 Lykke til med å bygge bro mellom teori og praksis, jeg håper virkelig dere får det til. Jeg sender navnet i en epost

  9. Enig. Det er veldig dårlig utvalg for vegetarianere, og spesielt, veganere. Spør man om mat uten animalske produkter så vet ikke kokkene hva de skal lage. Som oftest ender man opp med salat eller noe annet stusselig. Tris at man fortsatt ikke har skjønt at det finnes fantastiske veganretter der ute. Synes også frokosten er stusselig. Som veganer så må jeg nøye med meg peanøttsmør, syltetøy og noen få grønnsaker. Er heldig hvis de har soyamelk. Håper hotelkjedene gjør noe med dette.

  10. Hei, jeg har også mange lignende erfaringer selv om hovedrett ofte har ordet seg med å sette sammen noe av tilbehøret og få feks sopp i tillegg. Men forrettene er ofte salat! Ikke alltid så spennende.. Har du noe eksempel på forrett som har fungert på en festmiddag? Noe som kunne vært spilt inn som ønske der man skal spise?

    1. Beklager sent svar, Ingrid. Jeg har vært litt fraværende i det siste. Hvis du sjekker matbloggen min, Kind of green, vil du forhåpentligvis finne flere interessante alternativer. mvh Bjørn Olav

  11. Kjenner meg veldig igjen! Har flere ganger vært på Stordalen sine hoteller med jobben, og det er alltid stusselig. På festmiddag på det nye hotellet hans i Trondheim fikk de andre laks til forrett. Jeg fikk samme tilbehør, bare uten fisken. Til hovedrett fikk de andre en svær biff, saus, poteter og grønnsaker. Da de var ferdige å spise fikk jeg en tallerken med de samme potetene og grønnsakene. Dette er dessverre regelen mye heller enn unntaket. En føler seg som en belastning på hotellet og restauranten hver eneste gang.

  12. Jøss og jøss for en flause og få ei slik historie i fanget herr Stordalen.
    Jeg var i Kristiansand på Aksje seminar i regi av Skagen og andre finansaktører holt.
    Stedet var Choice Hotell Ernst i sentrum.
    Det var ingen frukt eller grønnsaker der på arrangementet, bare kaker og søtsaker.
    I tillegg til dette var det flere Russiske prostituerte som bodde der og tilbydde sine tjenester.
    Er det også en del av Stordalen konseptet lurer nå jeg på
    Jeg har nemlig sett dette skje flere ganger på Ernst hotell

  13. Etter å ha jobbet på flere hoteller har jeg desverre fått god kjennskap til kokkers vegetarianerhat. Jeg har også måtte servere et helt kokt blomkål med smelta ost og ketchup på! Tidvis laget jeg vegetarrettene for kokken slik at jeg visste at det var serverbart..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s