En kjærlighetshistorie

Dette er en kjærlighetshistorie.

Rettere sagt, en historie om kjærlighet.

Stor kjærlighet.

For en tid tilbake runda jeg 60. Jeg ga beskjed til de nærmeste. Ingen gaver. Har alt jeg trenger.

Likevel.

Det var én som plinga på glasset da vi hadde en liten bursdagsmiddag.

Selveste kvinnen.

Hun som har vært den viktigste delen av livet mitt. I snart 45 år.

– Jeg veit at du ikke ønsker deg noe, begynte hun.

Lesesalsstille i stua.

– Men jeg tenker nå å gi deg en gave. For det er ikke helt sant at du ikke ønsker deg noe som helst.

Liten pause.

– Så jeg har spart. I skjul.

Enda stillere.

– Det er noe du har snakka om i mange år. Og som jeg gjerne vil gi deg.

Lang historie kort. Min elskede hadde skrapa sammen over 60.000 kroner. Altså i hemmelighet. Mye penger for oss. Sikkert for de fleste.

Jeg kjente det langt inn i magen da hun kom til crescendoen.

– Jeg har så veldig lyst til at du skal dra til India, sa hun, med dette smilet som følger meg gjennom timene mine.

– Jeg veit at du drømmer om å fotografere tiger. Nå har du muligheten.

Hva skal si til sånt?

Annet enn å klemme veldig hardt. Og veldig lenge.

Nå har jeg avsluttet et lite eventyr.

Sammen med en gjeng naturfotografer har jeg farta rundt i Sentral-India.

Workshop, kalles det. Reisefølget har bestått av folk som kan mye mer enn meg, både fototeknisk og naturfaglig. Og som mer enn gjerne deler kunnskap og erfaringer.

Derfor blir det noen reisebrev fra India nå. Dette begynner med de kuleste kattene i klassen. Én med striper. Én med rosetter. Så kommer det mer etter hvert.

Takk til hele gruppa fra Natur&Foto. Som har gjort meg til en bedre fotograf.Takk til Tom og Rajat.

Men mest takk til henne som med stort hjerte fiksa det hele. Som også har den fabelaktige evnen til å sitte hjemme og glede seg over andres magiske opplevelser.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg er én usedvanlig heldig fyr.