I februar 2008 fikk jeg tilbud om sluttpakke etter å ha jobbet 13 år som journalist i Dagens Næringsliv. Personlig minte det meg mest om en startpakke. Tilbudet var nesten for godt til å tåle dagslys. Jeg får full lønn i to år og kan gjøre hva jeg vil. Det jeg aller helst vil, er å realisere et bokprosjekt som har ligget og murret i bakhodet i mange år. Ideen er å skrive en oppvekstroman. Foreløpig har den arbeidstittelen “Nesten til stede”. Hovedtemaet er den spenningen som oppstår når man vokser opp både i en ganske tøff drabantby og i et lukket kristent miljø og står med ett bein hvert sted. Hvilke krefter er det som virker på oss når vi jakter på identitet og tilhørighet? Og hvilke metoder blir tatt i bruk når holdninger, verdier og normer skal overføres fra foreldre til barn, fra åndelige overhoder til undersåtter? Jeg er vokst opp i Adventistkirken i Norge og opplever det både som en belastning og en berikelse. Boka bærer preg av dette. Går alt etter planen er den på høstlista til Gyldendal neste år. Du kan lese mer om den nye romanen min i et intervju med Drammens Tidende
I mellomtiden kan du for eksempel ta en titt på “Ran – Historier om det nye Norge” (Gyldendal, 2007). Den har jeg skrevet sammen med Knut Gjernes. Jeg har sterke mistanker om at den selges billig. Veldig billig. Om du ikke kan finne den i butikken, har jeg et par kasser i kjelleren…
5 Kommentarer »
Det blir interessant lesing. Gleder meg. Bra det blir på Gyldendal og ikke Norsk bokforlag.
Forutinntatt, kanskje. Tenkte mer på at det potensielt bli flere lesere enn den “innvidde kjerne”. Videre det kvalitetsmessig at det ved Gyldendal er bedre på ressurser hva angår korrektur, innbinding, grafisk design m.v. Men det ville først blitt en vurdering etter sensuren, vel og merke.
Kan vel strengt tatt ikke se noen annen grunn dersom man først skal skrive bok…
hei
Hørte du hadde funnet på noe morsomt, og måtte se hva det gikk ut på. artige saker.. … .gleder meg til å lese det jeg..
Jeg skal ikke plage deg med mine filosoferinger hverken om det sosiologiske perspektiv rundt barneoppdragelse i adventistkretser på 60- 70 tallet eller i det samfunnet jeg vokste opp i uten noe særlig religiøsitet i hjemmet… ( som jeg savnet faktisk ) eller mine tanker om den psykologiske utvikling som stimuleres eller hemmes i religiøse hjem eller utenfor..
Jeg ville bare sende deg en hilsen og si at du blei i alle fall en sympatisk og hyggelig mann som jeg ikke kjenner så veldig godt. he he Men som jeg setter stor pris på som forfatter av noen aldeles herlige sanger. Det er bilder som treffer meg som menneske og som gir meg en god følelse når jeg er i kjærka. ( uten sammenligning for øvrig til den ovenfor nevnte sang.
Jeg leser for tiden Kunsten å være lykkelig , som i hovedsak er Dalei Lamas tanker, satt opp mot en psykiaters vestlige tenkemåte og motsigelser.. bare et tips om du skulle trenge noe helt annerledes.. ( den er lettlest. he he )
ha en fin tid der du nå er i solen et sted. hils din vakre kone. Der er heldige som har hverandre vet du nok 🙂
Hyggelig å se deg her, Wenche. Takk for gode ord, veldig glad for at du liker tekstene mine. Skriving er en viktig del av livet mitt, og noen ganger finner ordene seg best til rette i form av dikt og sangtekster. Andre ganger blir det bok… Fint hvis du har lyst til å lese den. Håper du har det bra der du er og at livet steller pent med deg.
Må bare si at jeg gleder meg veldig til å lese denne boken! Er mest spent på hvordan du får frem balansen (eller ubalansen) mellom belastning og berikelse! Tror du mestrer det bra!
Berikelsen består uansett i at slike som deg dukker hyggelig opp her på bloggen – og i andre sammenhenger. Belastningen… Nei, du får lese selv
Roy Graham Library på Newbold College har allerede boka på hylla. Jeg blir første låner. Nå er det bare å håpe at det offisielle Syvendedags Adventistsamfunnet hører godt etter og ikke sier at «sånn var/er det ikke».
Per Eystein, jeg er imponert. Men så har dere vel ingen treigstarta innkjøpsordning der borte… Takk for gode ord.