Good for God?

De kom i en uendelig rekke. Tusenvis av folk langs veien. Som gikk og gikk. Noen med plakater. Underveis var det drikkestasjoner.
– Religion, forklarte sjåføren vår.
Nettopp. Religion er en av de virkelig store ingrediensene i den smeltedigelen som heter India. Denne gangen var det en gresk ortodoks helgen som skulle feires med et opptog. Inn i mellom alle de marsjerende inderne i Kerala, gikk det en stor, svett prest. Ikke helt kledd for vær og føreforhold.
Vi har bare vært i fire delstater i India. Men selv det er nok til å forstå hvilken mangslungen, religiøs gryterett landet er.
Man skal absolutt ta folks tro og religion på alvor. Det er besnærende mye vakkert på den religiøse fronten i India. Jeg mener, vi som stort sett har Nidarosdomen og såkalte arbeidskirker, blir jo litt svimeslått når vi møter templer, katedraler og moskeer rundt hver sving. Klart folks ønske om å please Gud, har avfødt mye flott på pensumlista for arkitekturstudier.
Likevel lurer jeg på om Gud er helt på nett.
I India har vi vasset i religion. Syriske kirker, gresk ortodokse, romersk katolske. Templer for Shiva, Ganesh, Vishnu. Buddastatuer i alle størrelser og valører. Moskeer for den ene profeten og martyren helligere enn den andre. Religion er en fascinerende naturlig del av hverdagen. Så det bygges. Stadig flere tårn og kupler strekker seg mot horisonten. Alt fra happy clappy kristne til asketiske vegetarianere med oransje lendeklede skal ha et hus til guden sin.
Samtidig sulter folk på kirketrappa, de sover hjemløse ved siden av sementsekker som skal tømmes til ære for Gud og guruer. Mat, fargerike blomsterkranser og penger ofres til røkelse og lyd fra bønnehjul, mens tiggere strekker hendene i samme retning.
Så da er vel Gud fornøyd?

Forøvrig er vi nå ankommet Singapore. De nyskrubbede gatene kunne ikke vært en større kontrast til skitten i Mumbai. Her lukter det nesten ikke. Mer senere. Alt vel.