Slumdog Millionaire Tour

Lite oppløftende nyheter i Sunday Times of India i dag. Den nyeste statistikken fra UNDP viser at 54 prosent av Mumbais 18 millioner bor i slum.
Så etter å ha gjort alle de vanlige tingene – Gandhi House, hengende hager, Crawford Marked, Gateway to India, Haj Ali  moskeen, diverse templer og Chowpatty Beach osv – bestemte vi oss for å forlate Sør-Mumbai og ta lokaltoget østover. Her finner vi de som ikke kommer så bra ut på FN-statistikken.
Ok, så tok vi ikke toget til endestasjonen, der hvor det er verst. Men til Sion, ti holdeplasser fra Victoria Station. Når du tar jernbaneundergangen og til høyre, er du midt i Dharavi. Dette er området hvor Daniel Boyle og filmteamet hans oppholdt seg i åtte måneder da de spilte inn ”Slumdog Millionaire”.
Ingen grunn til skepsis, faktisk. Trivelige folk. Unger som hadde lært seg ”take my photo” og en rundhåndet Anne som delte ut små kjeks og sjokoladepakker (etter lokale råd).
Vi ble invitert inn på te. 8 kvadratmeter for en storfamilie er ren lukus. Og det var søndag, lokal saftisproduksjon, langsomme bevegelser i gatene og et haleheng av unger, selvfølgelig.
– This is Lakshmi. She was in the movie!
Man kan si mye om levestandard. Men at disse folkene utnytter det de har med stor verdighet og innsatsvilje er hevet over enhver rimelig tvil. I tillegg smiler de, til oss.
For oss handlet det mest om perspektiver. Vel forvisset om at vårt luftkondisjonerte rom og rebekreftede flybilletter ventet, kunne vi ta litt av fattigdommen inn over oss. Om ikke annet for et par timer, og for nok en gang å få slengt i trynet hvilken diger sølvskje vi fikk stappet i munnen fra fødselen av.
Det handler altså om kontraster. Om noe er motsetningenes by, er det Mumbai, verdens tettest befolkede område.
Ta Pratap Chothani. En 73-åring som vi møtte i de hengende hagene på toppen av Malabar Hill, på totalt motsatt side av byen. Iført sine bermudashorts og sin stråhatt, har han som hobby å vise folk blomster, busker og trær i den vakre hagen hvor Mumbais mest velbeslåtte småjogger sine morgenturer. Før de vender hjem til sin trygge bolig i Asias rikeste lokalområde.
Og vi? Vi er vel ikke så langt unna, tenker jeg.