Just do it

Noen ganger vinner naturen over opptuktelsen. I dette tilfellet var det den journalistiske ryggmargsrefleks som tok overhånd. Vi skulle altså på fredagsbønn. Det var litt som da Bruce Springsteen eller U2 var på Valle Hovin. Folk fra alle kanter. De kom rislende gjennom gater, streder og smau. I alle slags gevanter, farger og fottøy, rullende i alle mulige slags kjøretøyer. Fra skakke mopeder til spiller nye Landcruisere. Allah skal ha sitt på en fredag. Stedet var The National Mosque i Kuala Lumpur, med plass til 8000 par knær. Dette var dagen da vi skulle sagt at vi var muslimer, da hadde det gått helt greit. Anne lignet litt, faktisk. Men nei, adgang forbudt under fredagsbønnen for de vantro. Saken ble faktisk brakt opp på høyeste nivå, til sjefsimamen. Tommelen ned, hold dere i forgården.  Det hjalp ikke med pressekort engang… Så mens Anne satt og småpratet med vaktmannskapene, gikk jeg meg en tur. Og siden jeg har en naturlig trang til å trosse overmakta, smatt jeg like godt inn en sidedør. Vennlige nikk og smil fra de knelende. Stig på, fremmede. Det skal nevnes at jeg hadde kledd meg for anledningen. Turen gikk helt inn til det teppebbelagte, aller helligste. Digert, var det. Det er lenge siden jeg har sett så mange myke mannfolk på én gang. Da snakker jeg ikke nødvendigvis om indre verdier. Jeg fikk svidd av noen bilder. Før jeg gikk  tom for strøm… 🙂