Sist gang det stod på ønskelista, fikk hun en gyngestol.
Ikke det at hun ikke var fornøyd med den.
Men siden den gangen har hun snakket om det med ujevne mellomrom. I dag fikk hun sjansen.
Hele denne turen handler litt om det som er blitt vår felles filosofi: Det er bedre å gjøre det, enn bare å snakke om det.
Så i stedet for å snakke om at vi så gjerne skulle dratt til Asia, dro vi. Og i stedet for å bare snakke om å hoppe i fallskjerm, tråkket Anne til i dag. Opp av gyngestolen.
Det har vært en blåskimrende dag fra første, halvvåkne blunk til siste sukk. Vi våknet under snøkledde toppper, kjørte langs blanke innsjøer og elver av smaragd og sølv.
Da vi kom til Lake Wanaka, så vi dem på himmelen. Fallskjermer i de skarpeste farger. Og den tøffe dama klinte til. Det var i grunnen bare å hoppe i det…
Resten av dagen har hun bare vært et stort smil.
Nå er vi kommet til Queenstown – strikkhoppingens fødeby, et sted for all verdens adrenalinjunkier. Her har de et strikkhopp som gir 134 meter fritt fall. Selvsagt ikke noe i mot Annes 45 sekunder lekre stup fra 12000 fot. Men vi får se. Vi får se.
Bjørn Olavs Blog 
Sååå imponert og sååå misunnelig!
Hun blir tøffere og tøffere…
Anne Grete! Fantastiske farger på den drakta! 😉
Du ser strålende ut! Jeg er imponert over at du gjorde dette Anne! Stolt og rørt! Du er så modig! Stor varm jordnær 🙂 klem fra meg!
Hun hadde nok foretrukket en lilla drakt, men bortsettt fra det så var det bare ørene som stoppa smilet.
Mamsen du mamsen du mamsen!!!! aiaiaiaia…. det holder vel med fallskjerm, trenger vel ikke hoppe i strikk og?!!
Vi får se hvem som tøyer hva 😉
Hei Anne Grete! Tenk så gøy..du er jammen en sporty dame, men det visste vi jo. Kan tenke meg at du var bokstavelig talt » i hundre» noen sekunder oppi der..
Nå er det natta her hjemme, hyggelig å «se inn til dere først» Klemmer fra meg
Hun var i 200 – kilometer i timen – fritt fall i 45 sekunder
Men hoppa ikke du da pappa? Jeg har nå ikke prøvd fallskjermhopping, men jeg tror nok man får litt mer ut av det enn strikkhopp. Det går så fort det der. Også må du henge en stund opp ned, som kan føles litt ubehagelig. Men i en 10sek. tid er alt bare helt sinnsykt diiiggg. Why not do it?
Hadde tenkt det. Men saa bestemte regnet seg for aa vise seg fra sin aller vaateste side… Det viktigste var at mamma fikk gjort sitt store sprang!
Imponerende! Jeg tror jeg må sette meg i gyngestolen 😉
Kult – du er tøff AG!
Toeffeste dama i hele campervan`en