Italia vs. Toro

Jeg stirret nysgjerrig på kokken med den flotte, høye hatten, som stod bak benken i det åpne kjøkkenet. Fint med sånne kjøkkenløsninger hvor restaurantgjestene kan følge litt med på håndverket.

Men hvordan fikk de det til? Skulle jeg våge meg bort? Det tok tre nølende skritt.

– Hvordan vi får det til?

– Ja , med risottoen, altså…

Kokken smilte lurt under det snøhvite. Og så fortalte han meg hemmeligheten.

Ikke noe vondt om Toro. Rieber & sønn har  reddet middagen for mange, meg sjøl inkludert. Men vi som vokste opp på 70-tallet og fikk risotto introdusert i poseform, ble utsatt for den styggeste vranglære. Jeg sender herved en hilsen til min gode venn og gamle kollega Sarah Hambro, som omvendte meg fra risotto-villfarelsene. Det er lenge siden min kulinariske hjernehalvdel har fått slike åpenbaringer.

Her gjelder to regler. 1: Vær tålmodig. 2: Ikke tøys med råvarene.

Vi snakker med andre ord om skikkelig parmesan, riktig vermut, god buljong og ikke minst ekte arborioris. Skal det være, så skal det være. Denne italienske klassikeren er nå en av familiens absolutte favoritter, men det kan kanskje ta litt tid å venne seg til den – både når det gjelder produksjon og smak.

Du trenger:

Olje, 1 dl arborioris per person, ½ liter grønnsakskraft per person, en skvett Noilly Prat vermut (kan også byttes med en halvtørr, god hvitvin) 1 sjalottløk per person, 2 ss parmesan per person, knust hvitløk, salt, pepper.

Til garnityr: Finsnittede babygulrøtter, sjampinjong, rødløk i halvmåner, grillet asparges, egenplukkede traktkantareller.

Slik gjør du det:

Gjør klar ønsket mengde grønnsakskraft (Toro grønnsaksbuljong funker helt fint :-D). Finkutt sjalottløken og hvitløken og la det surre i godt med olje til det er gyllent. Tilsett risen og la det surre uten å bli brunt. Nå begynner den avgjørende fasen. Tilsett mesteparten av vermuten (1,5 dl til fire personer), men spar en liten skvett. La vinen koke inn. Hell i en øse med grønnsaksbuljong, kok inn. Ny øse, kok inn. Øs, kok, øs, kok. Slik fortsetter du til risen er nesten ferdig. Hele greia med risotto er at den skal være al dente, altså med litt tyggemotstand i risen. Sett til side. Gjør klar garnityret, du sjekker her hvordan du griller asparges.

Ta risottoen tilbake på plata for en kort oppvarming, rør inn parmesan og resten av vinen, smak til med salt og pepper. Legg porsjoner på tallerken. Anrett garnityret og server med litt revet parmesan, eventuelt pesto på toppen. Risotto skal serveres pronto, hvis ikke blir den dau og slapp i risen. Men treffer du planken… Himmel, dette er godt!

Og hemmeligheten jeg fikk vite… Ganske enkelt dette. Det er mulig å tilberede risotto i god tid før gjestene kommer. Gjør alt slik oppskriften foreskriver. Men stopp i god tid, allerede mens risen er halvhard. Skrap ut av gryta og legg den halvferdige risottoen på bakepapir i kjøleskapet. Da tar det deg ikke mer enn ti minutter og noen øser med grønnsakskraft å gjøre den klar i gryta igjen. Smart.

8 thoughts on “Italia vs. Toro

  1. Det tar sin tid å bli god på dette, så fortvil ikke hvis første forsøk blir mindre vellykket 🙂

    1. Tiltredes… Den første versjonen hjemme hos oss var vel litt så som så. Men den som holder ut til enden osv.

  2. Gjennomgått paradigmeskifte? vet ikke helt hva dét betyr, men det føles sånn, for hva har ikke disse sider avstedkommet?
    jo-har gått til innkjøp av bamix (gulrotsuppa), har frekventert div. innvandrerforretninger, både på den ene og den andre side av elven,(curry`n), har vendt på hver en pappeske i garasjen på jakt etter frityrgryta og sist, men ikke minst -har sørget for at mormors gamle kjøttkvern ( falaflene ) har gjenoppstått til heder og verdighet igjen:)
    Og resultatet: velsmakende !

    1. Hva skal man si til sånt? For det første: At det er utrolig gledelig for en blogger at noen har nytte av innholdet – også i praksis. Imponerende. For det andre: Bamix. JA! Skikkelig Rolls Royce. Fikk en sånn stavmikser av mine strålende døtre til jul (de vet at pappa alltid ønsker seg kjøkkenutstyr :-D). For det tredje, et spørsmål: Hvordan reagerer omgivelsene dine på det nye matregimet?

      1. hehe, et betimelig spørsmål. Jeg tar innføringen litt peu om peu, men første test må karakteriseres som IKKE bestått, skeptikeren her i huset syntes nok at curry`n var OK, men så var det dette med kjøttet da.
        Falaflene derimot fikk meget god mottagelse, heldigvis får`n si, for her hadde mor egenhendig stått for den manuelle kverninga ! 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s