Toner fra bedehuset

Christian Wallumrøds ensemble fremfører vakker og sjelden musikk. Sjeldent vakkert.

Kongsberg-komponisten og pianisten Christian Wallumrød, med røtter fra bedehusmiljøet i sølvbyen, kom i 2005 med sin tredje plate på ECM. I anledning påsken, passer det godt å friske opp » A year from Easter».

De som har fulgt linjene som ble trukket opp allerede i 1996 på debuten «No Birch», vil nikke både igjen- og anerkjennende. Uttrykket ble forsterket på «Sofienberg Variations», utgitt i 2003, og fremstår som enda mer renskårent og personlig på treeren. Wallumrød blir ofte kategorisert som jazzmusiker, men betegnelsen er definitivt for snever og misvisende.

Lav hvilepuls.

«A Year From Easter»  definerer i langt større grad Wallumrød som samtidskomponist og utøver. Så er det neppe noen tilfeldighet at han har vært assosiert med Ultimafestivalen allerede fra «No Birch».

Der hvor Tord Gustavsen, en annen norsk ECM-komet, er iørefallende, publikumsvennlig og listeerobrende, krever nok Wallumrød mer innsats av lytteren. Det tar ganske enkelt litt tid å trenge inn i universet hans. Men tar du deg bryet, åpner det seg uhyre vakkert landskap tuftet på klassiske grunnfigurer, samtidsmusikk, improvisasjoner og folkemusikk med klare østlige drag.

Samtidig er det liten tvil om at Wallumrød har tilbragt mye tid i selskap med Paul Bley og hans avantgardistiske og til dels atonale verden. Wallumrød klarer likevel gjennom sine komposisjoner å skape nærhet fremfor distanse, tilstedeværelse i stedet for abstraksjon. Musikken er tander og transparent. Hvilepulsen er usedvanlig lav, og om den ikke pådytter, så utfordrer den deg i alle fall til meditasjon. Når Wallumrød innimellom byr på seg selv, alene ved et varmt og mørkt flygel, er det sjelebot for sårede sinn.

Viktig kvartett.

Med seg har Wallumrød en enestående og uvanlig sammenskrudd trupp. Betegnelsen ensemble er garantert ikke tilfeldig valgt. Gruppen står nå frem som mer samspilt og enda tettere i dialogen enn tidligere. Et klart resultat av at de har turnert mer og fått en uvanlig trygghet inn i uttrykket.

Her er det i første rekke duoen Nils Økland og Arve Henriksen som løfter og bærer. Felespiller Økland er en av de virkelig store brobyggerne mellom tradisjonsmusikk og samtiden. Han er en sjelden fugl i det norske landskapet, med ditto farger og vingespenn. I samarbeid med trompeter Henriksen tar han oss med på turer langt utenfor opptråkkede stier, i terreng så ulendt og bratt at vi priser oss lykkelig over herrenes lokalkunnskap – og evnen til å finne veien hjem igjen. Tonen dem imellom er så tett at selv Wallumrød uttrykker forundring. Trommis Per Oddvar Johansen har nok neppe spilt så lite på en plate og samtidig så bra. Grunnregelen «less is more» har sjelden vært så nøye etterlevd som her. Sammen fremstår de fire som en viktig kvartett. Med en utrolig sterk vilje til å fortelle sine egne historier.

Christian Wallumrød Ensemble «A Year From Easter» (ECM/Grappa)

Og vil du ha et mattips, klikkker du her for å finne en oppskrift som passer til denne platen.