Musikalsk terapi

Etter morens død, hadde jazzvirtuos Regina Carter bare ett sted å gå. Slikt blir det plate av.

Hun kaller innspillingen for en livbøye. For da moren til verdens ledende jazzfiolinist Regina Carter døde i 2005, gikk den unge damen så dypt ned i kjelleren at veien tilbake til trappen syntes umulig lang.

Men så er det dette med musikken, da. Som gjør ting for og med oss som vi ikke helt kan forklare. Og som finner lysbrytere og dørhåndtak som kan virke utenfor rekkevidde. Regina Carter fant veien tilbake ved å ta seg en rundtur i moren Graces musikalske univers. Med hardt swingende og mykt smygende toner fra 1920-tallet og fremover, dokumenterer hun at hun fortsatt er verdens ubestridte ener i sin kategori, selv etter tre års platetaushet.

Herlig rundtur.

Og så forunderlig det enn kan høres ut, «I’ll be seeing you: a sentimental journey», er  et overskuddsfenomen av en plate.

Den er smekkfull av klassiske coverlåter, faktisk med Grieg som åpning av hele ballet. Med en fabelaktig utgave av «Anitras dans», det rister i bakken hele veien fra Jotunheimen til Egypt, legger Carter lista for innspillingen. Her er det humør, driv og intensitet som kunne gitt Peer Gynt-stevnet nye dimensjoner.

Og det fortsetter. Med «Little brown jug», «Bei mir bist du schön», «St. Louis Blues», «A-tisket, a-tasket» og så bortetter. Det hele er en herlig rundtur i swing and sweet, klassisk New Orleans, litt Django Reinhardt, straight improvisasjon ispedd litt scat og en dose jiddiske overtoner.

Celebert gjestespill.

Regina Carter er et ektefødt barn av Suzuki-metoden. Hun er blitt opplært til å spille etter gehør fra hun var to år gammel. Dette kombinert med en oppvekst i det svarte Detroit og en utvidet samling av Motown-plater i heimen, gjør henne til en unik blend. Talentet er udiskutabelt, men det er kombinasjonen av rått og ømt, dannelse og freidighet som gjør det stort.

Det gjør heller ingen ting at Regina Carter har hyret inn fenomener som Dee Dee Bridgewater og Carla Cook i et vokalt gjestespill. Bare å høre hvordan sistnevnte og Carter konverserer på Rodgers og Harts «There’s a Small Hotel», er et lite løft i hverdagen.

Og det var vel kanskje det som var meningen med det hele.

https://i0.wp.com/s58.radikal.ru/i162/0912/67/2d33b823b1fe.jpg

Regina Carter: «I’ll be seeing you: a sentimental journey» (Verve/Universal)

Og vil du ha et mattips, klikkker du her for å finne en oppskrift som passer til denne platen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s