Gamle synder

Det er selvfølgelig en høyst ukristelig tanke. Men noen gamle synder blir vi aldri kvitt, tror jeg. Spørsmålet er om vi klarer å leve med dem. Her skal jeg ta for meg to klassikere. Jeg er på talefot med dem begge nå.

Midt på 90-tallet tilbrakte jeg én måned på kurs i Nord-England. Jeg kan si mye fint om balløya i vest, men det engelske kjøkkenet har sine begrensninger. Så jeg holdt meg til en italiener som ikke gjorde skam på sin mor. En av de tingene han lærte meg, var å spise stangselleri. I tomatsausen. Jeg må innrømme at jeg har et litt slingrete forhold til de lysegrønne stilkene. På 70-tallet var misbruk av stangselleri ganske utbredt i Norge. Men min italienske venn sørget til en viss grad for rehabilitering av en skakkjørt, norsk gane. Gjennom denne tomatsausen.

Den andre synden heter nuttolene. Dette er ganske enkelt et produkt for spesielt interesserte, særlig for folk som er vokst opp i skyggen av Adventistkirken i Norge. Nuttolene er en helt ubestemmelig masse, finmoste peanøtter blandet med salt og vann, komprimert og trøkket inn i hermetikkbokser. Jeg hadde en hund som var temmelig altetende. Men når det kom til nuttolene, vippet han den bestemt til side med snuten og spiste det øvrige innholdet i matskåla. Andre har et lidenskaplig forhold til dette underlige produktet. Vi har en onkel i familien som er bosatt i utlandet. Han jublet hemningsløst da han fikk noen bokser med nuttolene til 70 årsdagen. Spørsmålet er om det går an å rehabilitere dette produktet, på lik linje med stangselleri. Jeg tror det. Følg med.

Du trenger: Helst fersk pasta i en eller annen variant. 1 gul og 1 rød løk, to små paprikaer, gjerne i ulik farge, 6 klasetomater, 2 bokser hakket tomat, 4 fedd hvitløk, 200 gram fersk sjampinjong, to stenger stangselleri, 1 laurbærblad,1 ss timian, 1 knivsodd chilipulver, litt ketchup, 2 ss tomatpuré, salt og sukker, revet mozzarella, olje til steking. Dessuten ½ boks nuttolene, som fortsatt er i salg på en del helsekostbutikker. Finner du det ikke, er det muligens like greit. Da rister du i stedet usaltede peanøtter på tørr panne og bruker som garnityr.

Slik gjør du det: Stek sjampinjongene brune og lekre, sett til side. Flå deretter tomatene slik: Skjær et kryss i toppen, legg dem i en bolle og hell kokende vann over. Når skallet sprekker, kjører du dem under iskaldt vann for å stoppe kokeprosessen, river av skallet med en skarp kniv, deler dem og skraper ut frømassen. Noe av greia med denne retten er at grønnsakene skal være ganske grovt tilhugd, bortsatt fra stangsellerien. Derfor: Skjær løken i halvmåner, paprikaen i store biter, tomatene like så. Fres løk og hakket hvitløk i olja til det er gyllent, tilsett paprika og fint hakket stangselleri og  la det sure et par minutter. Hiv inn tomatene, tomatboksene, tomatpuré og en dæsj ketchup. La dette koke ned uten lokk så du blir kvitt vannet og sausen tykner. Det tar litt tid, men er verd ventetiden. I mellomtiden kan du skjære nuttolenen i små terninger og steke dem på panna til de er helt sprø og gyllenbrune – medium varme, lang steketid. Når sausen begynner å bli ferdig, tilsetter du laurbærbladet og chilipulver og lar det koke ytterligere noen minutter. Ta ut laurbærbladet, det skal ikke gi for mye preg på sausen. Inn med sjampinjongen, smak til med timian, salt og sukker før du legger opp pasta i porsjoner, heller saus over og drysser med ost. På toppen risler du over nuttolenebitene. Jeg tror altså at dette kan funke. Alternativet er som nevnt ekte peanøtter.

Vil du ha musikk som passer til denne maten, får du en anbefaling her

Sterke meninger vedrørende nuttolene? Kjør debatt.  Kan bli gøy 😀