Det bøtta ned. Og vi ristet på hodet. Ingen tur i kveld.
Men som så ofte denne våren, sola gjorde comeback. Lite kan matche sommerkvelden når lyset er mjukt og dråpene ennå henger på blader og blomster. Dessuten. Nå er det sesong. For orkideer.
På et hemmelig sted har vi marisko. Men på et enda bedre skjulested finnes det var. flavum. Den supersjeldne mariskoen med gule blomsterblader. Da vi skar ned Bremseåsen og fant den godt gjemte stien, hadde vi flaks. De siste stripene av kveldssola sildra ned mellom furuene og traff det lille feltet med sjeldenheter. Rikere blir du ikke en helt vanlig onsdag i juni. Alene på skauen sammen med verdens beste dame – og de andre frøknene: Marihånd, nattfiol, marisko, blodstorkenebb, ballblom ++. Samt noen regndråper som ligger og dirrer på bladene til marikåpa og noen skjelvende strå. Snart kommer skogfrua. Flangrene. Huldreblomen.
Det holder lenge å bo i Nedre Eiker, du trenger ikke være dansk for å like denne teksten som minner oss om å nyte dagene:
Det haver så nyligen regnet,
det har stormet og pisket i vor lund.
Frø af ugræs er føget over hegnet,
åg på nakke og lås for vor mund.
Årets løb har sin lov,
der blev lyst i vor skov,
ak, hvor kort, indtil alt er stormens rov.
Nydelige bilder og fantastisk blomst Bjørn Olav!
Ikke bare Mariskoen forresten, men den er jo ikke å se overalt. Vi har noen selv heromkring på Røyse – men jeg har ikke visst om super-kusinen.
Takk for bildene og også for diktet – som jo rører en skapdansker. 15 år setter sine varige spor.
Nyt sommmeren videre – også når den nå snart slår til med varme.
Stein
Hyggelig, Stein. Sikkert mange flotte blomster på Røyse også, men akkurat når det gjelder orkideer, er det ingen som slår N.Eiker. Vi har 24 😀