Drømmefangeri

Jeg synger meg en blå, blå salme
Når dagen svinger hatten til farvel
Og ror med sakte åretak mot strender
Dit alle dager ror når det blir kveld.
Da søker jeg min hvile
Ved treets trygge rot
Mens sankthansormer gløder grønt
I gresset ved min fot.
Da synger jeg min salme.

Det er ikke så fryktelig mye jeg kan om foto, det meste gjøres på impuls og inspirasjon. Men jeg har lært meg å jakte på lyset. Lyset i begge endene av dagen. Det røde, varme og feite lyset som flyter utover skogene mine og kryper opp over slake åser og steile stup. Det melankolske, magiske blueslyset som kaller på troll og tuss, minner og drømmer, som gjør syn til sagn, og gammelt nytt.

Det er ikke alltid jeg får det til. Men jeg jakter, og prøver så godt jeg kan å være en amatørdrømmefanger. Og så er det slik med mannfolk i en viss alder. Noen av oss må opp om natta. Må innrømme at jeg er så gæli skrudd sammen at jeg har begynt å ta med meg kameraet. I alle fall i gitte situasjoner…

Lite slår ordene til Erik Bye. Hans Blå Salme er noe av det vakreste jeg veit. Om jeg ikke klarer å gjengi bildene sjøl, så er det godt å lene seg til noen som får det til.

Jeg synger meg en blå, blå salme
Og takker for all grøde som ble min
For lyse døgn, for barneskritt i tunet
Og dine gode kjærtegn mot mitt kinn.
Men òg for våkenetter
Som aldri unte ro
Men ga min dag et dunkelt drag
Jeg aldri helt forsto.
Nå synger jeg min salme.

Jeg synger meg en blå, blå salme
Til deg du Hånd som sanker og som sår
Og senker deg med signing over jorden
Med legedom for alle våre sår.
Som byr oss rette ryggen
Stå opp og gå i strid
Med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid.
Så synger vi vår salme.