Etter morens død, hadde jazzvirtuos Regina Carter bare ett sted å gå. Slikt blir det plate av.
Hun kaller innspillingen for en livbøye. For da moren til verdens ledende jazzfiolinist Regina Carter døde i 2005, gikk den unge damen så dypt ned i kjelleren at veien tilbake til trappen syntes umulig lang.
Men så er det dette med musikken, da. Som gjør ting for og med oss som vi ikke helt kan forklare. Og som finner lysbrytere og dørhåndtak som kan virke utenfor rekkevidde. Regina Carter fant veien tilbake ved å ta seg en rundtur i moren Graces musikalske univers. Med hardt swingende og mykt smygende toner fra 1920-tallet og fremover, dokumenterer hun at hun fortsatt er verdens ubestridte ener i sin kategori, selv etter tre års platetaushet.
Herlig rundtur.
Og så forunderlig det enn kan høres ut, «I’ll be seeing you: a sentimental journey», er et overskuddsfenomen av en plate.
Den er smekkfull av klassiske coverlåter, faktisk med Grieg som åpning av hele ballet. Med en fabelaktig utgave av «Anitras dans», det rister i bakken hele veien fra Jotunheimen til Egypt, legger Carter lista for innspillingen. Her er det humør, driv og intensitet som kunne gitt Peer Gynt-stevnet nye dimensjoner.
Og det fortsetter. Med «Little brown jug», «Bei mir bist du schön», «St. Louis Blues», «A-tisket, a-tasket» og så bortetter. Det hele er en herlig rundtur i swing and sweet, klassisk New Orleans, litt Django Reinhardt, straight improvisasjon ispedd litt scat og en dose jiddiske overtoner.
Celebert gjestespill.
Regina Carter er et ektefødt barn av Suzuki-metoden. Hun er blitt opplært til å spille etter gehør fra hun var to år gammel. Dette kombinert med en oppvekst i det svarte Detroit og en utvidet samling av Motown-plater i heimen, gjør henne til en unik blend. Talentet er udiskutabelt, men det er kombinasjonen av rått og ømt, dannelse og freidighet som gjør det stort.
Det gjør heller ingen ting at Regina Carter har hyret inn fenomener som Dee Dee Bridgewater og Carla Cook i et vokalt gjestespill. Bare å høre hvordan sistnevnte og Carter konverserer på Rodgers og Harts «There’s a Small Hotel», er et lite løft i hverdagen.
Og det var vel kanskje det som var meningen med det hele.
Regina Carter: «I’ll be seeing you: a sentimental journey» (Verve/Universal)
Og vil du ha et mattips, klikkker du her for å finne en oppskrift som passer til denne platen.
– Folk som ikke kan spise skikkelig mat bør holde seg hjemme fra fjellet. Jeg kvapp til av kommentaren som ble avlevert av bestyreren på Krækkja Turisthytte for noen år siden. Sammen med en gjeng kompiser gikk jeg Hardangervidda på ski og hadde bestilt vegetarisk mat på de betjente hyttene. Men på Krækkja var responsen heller laber. Også da jeg tilbød meg å ta en runde på kjøkkenet sjøl. – Glem det. Dere får lære dere å spise skikkelig mat. Så da endte vi opp med den tradisjonelle omeletten. Som du blir ganske lei av etter noen dager. Svært mye bedre da vi neste dag kom til Tuva. – Vegetarisk? Ja, det må vi da få til. Har du noen forslag? Sannelig fikk jeg ikke lov til å innta kjøkkenet. Problemet var bare mangel på valnøtter. Som vi løste ganske enkelt. Gutta hadde jo med seg såkalte muleposer i sekkene. Innsamling av nøtter blant sjokoladebiter og rosiner. Dermed var det klart for hjemmesnekrede valnøttburgere. Som siden har gått sin seiersgang i vennekretsen. Og som du skal få oppskriften på her. Skal bare benytte muligheten til å sende en hilsen til Nils Helge Tufto på Imingfjell Turistheim. Han fikk tilsvarende guttegjeng innom i 2009. Tufto stilte også kjøkkenet til disposisjon. Og tok attpå til en tur på butikken for å kjøpe nødvendige ingredienser. Da ble det burgere der også. I tillegg til en kjempehyggelig prat over kjøkkenbenken. Du trenger: 1 pakke Cream Crackers (finnes fortsatt på Coop), 200 gram valnøtter, 1 stor løk, 5 fedd hvitløk, 3 egg, en skvett matfløte, 1 ss tørket basilikum, salt og pepper. Slik gjør du det: Rens og skjær løken i tynne halvmåner, stek den gyllen sammen med tre finhakkede hvitløkfedd. Sett til side. Hele poenget med disse burgerne er at de skal være grove og saftige. Derfor unngår jeg kjøkkenmaskin, men bruker håndmakt til hakking og røring. Grovhakk nøtter og kjeks med en solid brødkniv. Bland sammen i en rørebolle. Tilsett basilikum og salt. Visp sammen egg og et par skvetter fløte i en liten bolle. Knus de to siste hvitløksfeddene og visp inn i eggeblandingen. Hell den stekte løken opp i det tørre og rør godt sammen, ikke bry deg om at det klabber litt til å begynne med. Hell så eggeblandingen over og rør kraftig til du får en fin farse. Blir det litt tørt, spe ut med mer fløte. La farsen stå i en halvtime, slik at den får binde seg skikkelig. Så er det bare å forme lekre burgere og steke dem på middels varme til de er passe gylne på hver side. Server gjerne på tradisjonelt burgervis, gjerne med litt 
Bjørn Olavs Blog 