Pussig med oss mennesker. Vi trives best i stammen vår. Her i Cherating er ikke Anne og jeg akkurat medlemmer for øyeblikket.
En av grunnene til at dette stedet aldri helt tar kvelden selv om det er monsun, skyldes bølgene som bryter rett utenfor enden av stranda. Med regntiden kommer bølgehøyden – og surfebumsen. Der slår ikke to halvgamle, norske hvitinger helt til. Ikke det at vi prøver. Og ikke det at det er noen vits. Jeg har møtt noen snowboardere i min tid i bakken, der de sitter vaglet og venter på et run på bigjump’en. De ser på deg med et halvfjernt blikk, som om du kom fra baksida av Jupiter, og du tenker at her var du ikke spesielt velkommen med telemarkskia dine.
Sånn også her. En del av surferne prøver så inderlig hardt å være kule, at de nesten omkommer i forsøket. Uniformer har de også. Nixon, Billabong og O’Neill. Jeg har så langt latt Quicksilver shortsen bli i sekken.
I dag kom det en gjeng karer fra San Diego. De hadde flytta så mye jern i løpet av vinteren at det sikkert var nok til en supertanker. De samla seg på fuglefjellet og granska bølgene med kjennerblikk. Tause. Don’t talk to me, dude.
Men det finnes så klart hederlige unntak. Som Mary og Alex fra Montreal. Blide, imøtekommende surfere som akkurat hadde vært i Indonesia. Og så traff vi en kar fra Peru. En DJ som har invitert oss på nattklubb i Kuala Lumpur.
Vi brukte ettermiddagen på å fotografere en annen stamme. Oriental Pied Hornbill. Utrolig stilige fugler, nærmere 60 cm lange og med et megatøft nebb. Vi traff en diger gjeng bort i gata her. Med mer stil enn surferne.
Tusen takk for de daglige referatene. Nå er jeg hjemme og kan følge med.Det med apen og hunden er jo koselig. Er det Bj.O. som holder apen i hånden. Jeg så på kartet i går kveld men fant ikke helt ut hvor dere er, men så hadde jeg dårlig lys.Nå er dere jo på den annen side av jorda, så det er vel ikke så lett å følge med. Det med Beitostølen var jo åpning av ski-eventyret for sesongen. Og det var jo fine forhold. For oss på Kurbadet var det god søndags-underholdning i den mørke og grå hverdag. Kos dere videre i varmen, det må være herlig. Klem MMRuth
Hei Har et spørsmål hvor mange timer er dere foran oss? f.eks nå når jeg skriver så er det vel ved å være sen kveld hos dere. Klem
Vi er sju timer foran. Enn saa lenge. New Zealand = 12 timer foran
Montreal vettu. Koselige folk! 🙂
Def. Var paa tur med dem i gaar og saa paa ildfluer. Nice!
Bra jobba BO. Orienthornfugl, tidligere kalt nesehornfugler, er megatøffe fugler som også har slektninger i Afrika. Skulle gjerne sett denne arten..
Slapt at du ikke sørfa – du som er så tøff..
Merker plutselig at du omtaler deg sjøl som gammal…
Takk, takk. Har kjøpt meg konverter. Litt lettere da. Ellers fikk jeg tilbud om surfing fra våre kanadiske venner, men droppa det på grunn av massevis av små brennmaneter… Men jeg begynner vel å bli gammal 🙂