På NZ er Shrek superstjerne. Nei, ikke tegnefilmfiguren Shrek, men merionosauen ved samme navn. Her er historien. I 1998 forsvant han. Det vil si, han unndro seg sauesankerne da de drev sammen gjengen for høstklipping og slakt. Shrek ville ikke i hus. Slik gikk det også året etter. Ingen klarte å sanke inn Shrek. I seks år fikset han livet på egen hånd oppe i høylandet på Sørøya. Seks år uten klipping og stell. I 2004 dukket han opp av seg selv, på en innsamlingsstasjon ikke langt fra småstedet Tarras. Med dreads som enhver rastafari ville ha dødd for. Han var faktisk helt blind på grunn av den lange pelsen, klarte knapt å holde seg på beina. Kiwiene er seg selv like. Sauer er virkelig ålreite dyr her. Så det tok ikke lang tid før Shrek dukket opp på BBC World News, frokost-tv og diverse talkshows. Da han skulle klippes, var det international news. Han var i absolutt alle aviser. Deltok i en haug med veldedige arrangementer. Kreftsaken og barnesykehusene dro inn tiusenvis av dollar ekstra når Shrek stilte opp.
– Han har fridag i dag, forklarte eieren, John Perriam, da vi kjørte forbi. For Shrek begynner å bli litt sliten av mediekjøret. Derfor må dere nøye dere med bilde av noen andre merinoer. Som bare trives på Sørøya. Som lever lenger, får mer og finere pels enn de ordinære krøllete fetterne de må nøye seg med i nord. Og som leverer ull til plagg som er styggdyre – også her.
Ellers er de svære på hjorte- og rådyrfarmer i området. Men som vi har lest i Laagendalsposten, det har vi jo også i Sandsvær 😀
FÅRtreffelig 😉
Ah, Laagendalsposten! Æ liger dere.