Hello, Hector!

 

Om det var mulig å toppe albatross, yellow penguin og Moeraki Boulders?

Det var faktisk det.

Vi nærmet oss slutten på turen – og finalen skulle bli – nettopp, en finale. – Delfiner, sa Anne. – Jeg får ikke fred i sjelen før jeg får sett dem skikkelig. Hun skulle mer enn bare få se dem.
Småbyen Akaroa ute på The Banks Peninsula er ulikt alt annet du finner på NZ. Det var her franskmennene slo seg ned. De prøvde innstendig å få hjemlandet til å kolonisere New Zealand, men som vi vet, også her var Les Bleus for sent ute. Engelskmennene vant. Men i Akaroa heter politistasjonen fortsatt ”Gendarmerie”, slakteren ”La Boucherie du Village” og Le tricolore vaier fra flaggstengene.

Det er her ”Swimming with Dolphins ” holder til. Det er faktisk her du finner det eneste stedet i verden hvor du kan svømme med klodens minste delfin – Hector.

Så vi booket oss inn. Anne i våtdrakt, jeg med kamera. Og vi fikk vite at Richard var den beste kapteinen i hele Akaroa Harbour. I dette tilfellet var det ingen overdrivelse. Rich hadde et syn for delfiner som var helt spesielt. Først fant han fire stykker. Som Richard mente var i humør til å leke. Spør du Anne, var nok lekeplassen ganske kald til å begynne med. Men det ble ganske moro. Og ganske utfordrende for en stakkars kameramann. Hector-ene er kjappe og mer under enn over vann.

Det toppet seg imidlertid i runde nummer to. Da de ni delfinbaderne hadde kommet til noenlunde kroppstemperatur etter første dukkert, var det uti igjen. Og nå snakker vi om ti delfiner. Som svømte på kryss og tvers mellom våtdraktene. Som hoppet, lekte og koste seg. Kanskje gjorde de et par ting til også.

Det er nemlig paringstid. Og Hectordelfinene gjør det 30 ganger om dagen. Promiskuøse som de er, bytter de partner i et bankende kjør. Showet toppet seg da Hector-mor, Hector-barn og Hector-barnevakt bestemte seg for å svømme helt inntil båtripa. Ungen holder seg til mora i to år, og denne tassen her var ikke mer enn seks uker gammel. Ergo får han tidenes proteindrikk av opphavet hvert femte minutt. Til slutt måtte seansen avbrytes. Det er grenser for hvor likhvite fingrene kan bli selv for ihuga delfinsvømmere. To av japanerne i følget var så nedkjølte at det var nummeret før harakiri.

Men er det noen grenser for hva man kan oppleve på New Zealand?

Uansett, noen har fått fred i sjelen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.