Mozzasalat og pesto

Da er vi i gang. Responsen tyder på at mat er interessant for flere enn meg. Så bare spre det gode budskapet om denne matbloggen. Vi som blogger, elsker jo klikk 🙂

Vi starter med mozzarellasalaten

Første et par ord om ingredienser. Min kjære venninne Eivor spør om det er nødvendig med så mange vanskelige ord. Hmm. Til det kan man si følgende. Tomater er ikke tomater. Ost er ikke ost. Og oliven er definitivt ikke oliven.

Til denne salaten (4 personer, siderett) trenger du:

250 gram fersk mozzarella. Det er helt ok å kjøpe Santa Lucia på Rema. Den kommer fra kua og har nok ikke vært i nærheten av den klassiske bøffelen. Men, men. Mengden ost kan selvsagt reduseres hvis du synes dette er i meste laget. Ikke les tabellen for næringsinnhold, da blir du bare lei deg.

Ett brett dulcitatomater – selges nå i de fleste butikker, inkl. Rema og Kiwi. Disse og torritotomater smaker som sukkertøy, vel verd pengene. Dropp heller det andre slikkeriet 😉

En halv rød løk og så mye kalamataolivener du orker å spise. Og ja, kjøp gjerne ferske kalamatas på innvandrerbutikk, billig og bra. (Jeg handler på Elite Mat i Drammen. Anbefales for de som bor i området)

Maldonsalt og litt kvernet pepper

Gjør slik: Skjær mozzaen i skiver eller terninger, alt etter ønske. Tomatene i båter, løken i pene, tynne halvmåner. Så er det bare fantasien som begrenser deg. Jeg synes for eksempel det er stilig å lage en liten stjerneformasjon av rødløken og plassere den på toppen. Hvis du ikke skal være med på neste skritt, nemlig pestoen, kan du sprinkle med litt olivenolje, knuse maldonsalt med fingrene og kverne litt pepper som strøs på toppen

Cruxet er selvsagt pestoen:

La meg si et par ord om grønn pesto først. Jeg mener det begås to tabber når nordmenn flest skal lage pesto. 1: For lite baslikum 2: Feil olje. Det siste først. Jeg har lagd mange pestoer med mange typer olivenolje. Etter min mening er olivenoljen for markant i smaken og gir pestoen et litt for skarpt preg. Derfor har jeg gått over til en mer nøytral olje, som soya eller solsikke. Sorry, mama!

Når det gjelder baslikum: Ja, dette skal smake! Ikke nøy deg med en vissen pusling som står igjen på butikken etter helga.

Derav disse ingrediensene:

2 planter basilikum, 1/2 liter nøytral olje, 100 gram parmesan (En trekant med Grana Padano fra nærbutikken går helt fint, selv om Parmigiano–Reggiano er gull), 100 gram pinjekjerner, 2-4 båter hvitløk, salt og pepper.

Her trenger du en hurtigmixer!

Først: Rist pinjekjernene lett på ei tørr stekepanne til de er gyldne. Dette er ikke bare tull, det gir faktisk litt bedre smak. Sett til side. Kjør Parmesanen på hurtigmixeren, skrap ut og sett til side. Dette er også viktig, ellers blir det for grøtete. Hell litt av oljen i bunnen av mixeren, ta så mye hvitløk du orker (smaken er som baken, osv),  hiv salt, pepper og mesteparten av basilikumbladene oppi og hell på litt mer olje. Og kjøyr! Når du har fått en jevn fin masse, kan du spe med mer olje, halvparten av pinjekjernene, resten av bladene og litt av osten. Nå er det litt opp til deg hvor tjukt du vil at dette skal være. Jeg liker kraftig og crunchy pesto og regulerer ganske enkelt tjukkelsen med osten og oljen. Husk at mye parmesan gir kraftig smak. Men det virkelige cluet kommer nå; nemlig resten av pinjekjernene. Hvis du vil ha en glatt og kjedelig pesto, greit for meg. Hvis du vil ha litt tyggemotstand og liv i leiren, kjører du resten av pinjekjernene med små pulsstøt på mixeren. Forsiktig, forsiktig! Et voilá, en gyldengrønn og deilig pesto venter bare på å bli lagt pent langs salaten.

Buon appetito!