To små kinesere

– Er du sikker på at det ikke er for sterkt?

Jeg ristet på hodet.

– Ikke for mye chili?

– Nei da.

– Hm.

Kokken på den kinesiske restauranten Xu i Mjøndalen ristet på hodet, litt forundret, over at jeg absolutt skulle ha en vegetar Chop Suey szechuan. Som ikke fantes på menyen. Men som han selvsagt kunne lage. Så han dro til skikkelig. Med en variant som gikk rett i fletta på meg. Og som jeg for mitt bare liv ikke kunne eller ville innrømme var over kanten kraftig i smaken, slik szechuan er kjent for. Man har da en viss verdighet i behold 😀 Etter hvert ble jeg gode venner med den eldre herren som utvandret fra Kina for over 30 år siden, sammen med kona. De to små kineserne har drevet flere restauranter her i nærmiljøet vårt. Han snakker så sjarmerende dårlig norsk, med et konstant digert glis over hele fjeset, at en dæsj chili for mye ikke betyr stort. Og han lager altså den beste vegetar Chop suey’en jeg har fått  – inkludert de variantene jeg har spist i Kina. Etter hvert plukket jeg også opp noen triks. Som nå kommer denne bloggen til gode. Chop suey kan være urtrist. Eller en himmeltur. Desssverre er Xus super-szechuan-variant  ikke lenger å få. Min venn har bevilget seg en velfortjent pensjonstilværelse. Men lokalene er blitt overtatt av en inder. Nye muligheter, altså… Men for å hedre Xu, byr jeg på chop suey rett som det er.

 

Du trenger:

Olje, 2-3 gulrøtter, ett  brokkolihode, 1 liten boks bambusskudd, 1 liten boks vannkastanjer (begge deler finnes på Kiwi), 1 stor gul løk, 1 rød paprika, 5-6 store sjampinjonger, 1-2 (?) hakket rød chili, 4 fedd finhakket hvitløk, 3 ss finhakket ingefær, 2,5 dl grønnsaksbuljong, 4 ss soyasaus, 1 toppet spiseskje potetmel eller maizena, salt, en dæsj sursøt saus, 125 gram cashewnøtter.

Slik gjør du det:

I motsetning til mye annet, skal ikke disse grønnsakene hakkes fint eller fancy. Hele poenget med chop suey, er at den består av ganske grovt tilhugde ingredienser som kjøres på maks varme i panna.  Del opp alle grønnsakene. Hell olje i ei wok-panne. Fres opp sjampinjongen og sett til side. Som tidligere nevnt: Rekkefølgen på grønnsakene i panna avgjøres av hardheten, bortsett fra sjampinjong, som aldri blir vellykket hvis den ikke stekes for seg sjøl på forhånd. Mer olje i panna, fres inn hvitløk, chili og ingefær. Hiv inn resten av grønnsakene, gulrøttene først, brokkoli som sistemann. Alt skal til slutt være passe al dente. Hell over buljongen og trekk til side. Rør ut potetmel eller maizena i soyasausen og få det kjapt inn i grønnsakene. Gi hele greia et kjapt oppkok så sausen tykner. Inn med sjampinjongen. Smak til med sursøt saus og salt, eventuelt mer soyasaus. Dryss over cashewnøtter og server med ris. Og er det ikke heftig nok, ligger som kjent løsningen i mengden chili. Bare spør Xu.

2 thoughts on “To små kinesere

  1. Ser deilig ut:) Kanskje neste bokprosjekt skulle bli kokebok? Liker måten du skriver oppskrift på.

    1. ThankU, Linn Helene. Kokebok? Hm. Har oppdaga at du nesten må være kjendis for å få gitt ut ei kokebok nå til dags..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s