Det styggvakre Drammen…

Føler det som en ære å bli anmeldt av Tom Egil Hverven i Klassekampen, etter min mening en av landets beste litteraturkritikere. Dermed er vel hele vifta på plass. Vårt Land, Dagens Næringsliv og KK. Left, right and centre…


 

 

 

 

 

Det begynner sånn:

Få har skildret det seinindustrielle, styggvakre Drammen bedre.

Og fortsetter slik:
Av de siste tiårene spørs det om ikke 1970-tallet er det merkeligste. Hvordan forstå et slikt desennium? Bjørn Olav Nordahls roman setter ord på det fra uvanlige kanter.

Han brukte en sluttpakke fra jobben som prisbelønt gravejournalist i Dagens Næringsliv til å skrive denne debutromanen om ungdomsår blant adventister, en kristelig sekt som oppsto i USA på 1800-tallet og etter hvert slo røtter i nedre Buskerud.

«Nesten til stede» er en intens, om enn nokså tradisjonelt fortalt historie, som foregår dels i Drammen, der forfatteren vokste opp, dels på adventistenes internatskole ved Tyrifjorden, der Nordahl også gikk. Selvbiografiske elementer gir et kritisk potensial som likner nylig utgitte «Vi som elsket Jesus» av Levi Fragell. «Nesten til stede» har også skapt debatt i avisa Vårt Land, der Nordahl nå arbeider.

Bjørn Olav Nordahls roman er ingen parodi. Boka veksler mellom glade sportsopplevelser og autentisk, ungt livsalvor. Fortellingen ligger tett på hovedpersonen Bjørnar og hans forsiktige, mildt opportunistiske opprør mot foreldre og andre autoriteter. Adventistene omtales med atskillig forståelse, samtidig som Bjørnars sterke avsky for ekstreme utslag av ortodoks rettroenhet blir tydeligere i løpet av boka. Han setter hele miljøet til doms, også i direkte tale. Men mer virkningsfull er kanskje romanens nesten reservasjonsløse kjærlighet til fotball og bandy, særlig Strømsgodsets eliteserielag og Drafns guttelag. Varmen i ballspillets fellesskap framstår ikke dårligere enn det som springer ut av Guds ord, i alle fall ikke når utgangspunktet er adventistenes pseudoprofet Ellen G. White.

Skildringene av Drammenselva er et kapittel for seg, med nostalgiske blikk på cellullosekakene som seilte illeluktende ned den åpne kloakken. Få har skildret det seinindustrielt styggvakre Drammen bedre enn Nordahl.

«Nesten til stede» har debutromanens svakheter: Konstruksjonen er stiv. Todelingen mellom byen og skolen er for rigid, stereotypiene i fortellerteknikken iøynefallende. Men nå er svenneprøven gjort, med overbevisning.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s