På sokkelest og tåspisser

Phaedra går forsiktig til verks på debuten. Det er helt greit.

Ingvild Langgård kaller seg og sitt musikalske prosjekt Phaedra. Opphavet til navnet fikk en tragisk utgang i den greske mytologien. Men om plata er mørk, finnes det også flere og andre dimensjoner over det Langgård og medmusikerne maner fram på plata  «The Sea».

Stort stikryss. Dette er litt Kate- Bush møter Enya møter middelalderen møter elektronika, med et hint av blues og soul. At navnet også henviser til Lee Hazelwood og Nancy Sinatra-sangen «Some Velvet Morning», gjør det bare mer komplekst. Med så mange ingredienser, kunne dette fort blitt en kvapsete greie. Men det fremstår tidløst, forsiktig og velformulert komponert.
Det begynner ganske alvorlig med setningen «Death will come to everyone». Hvilket understreker at det på langt nær er lettvintheter Phaedra begir seg ut på. Tvert om er det understrømningene som driver dette musikalske prosjektet.
Det kan umiddelbart være lett å la seg forlede av det tilsynelatende stillestående og svevende førsteinntrykket. Men som med havets overflate er det også med denne musikken. Det er nedover i sjiktene, i dypet, bak steiner, tang og rev, at du finner det underlige, uhåndgripelige og vakre livet.

Tar tak. I det hele tatt, The Sea vokser ved gjennomhøring, og etter hvert blir du grepet av det nyskapende, elegante formspråket Phaedra besitter.
Et uttrykk som nok i stor grad er preget av at Langgård jobber med andre typer kunst-formidling: Installasjon, video, fotografi, skulptur og tegning. Uten besvær tar hun med seg det mangefasetterte og flerstrengete inn i musikken, og tåspisser seg inn fra ulike kanter av tilværelsen.

Ikke ubehagelig, men heller ikke utflytende, uten insistering og retning. Særlig gripende er Phaedras bruk av middelalderske dødshymner, og treinstrumenter kombinert med moderne, krystallklar vokal.

Lovende begynnelse. Plata er produsert av Frode Jacobsen (eks-Madrugada), og innspilt i løpet av fire netter i Kampen kirke i Oslo.
I det store og det hele er dette ei skive som hører hjemme etter mørkets frembrudd. Og som får meg til å se fram til de to neste i den bebudede trilogien «The Sea» er en del av.

For Phaedra handler om de store valgene. Og de store spørsmålene. Å nærme seg dem, er det viktigste, tross alt.

Phaedra: The Sea

(Rune Grammofon RCD 2117 )

One thought on “På sokkelest og tåspisser

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s