Jeg har et sted… Om noe har tatt meg skikkelig de siste årene, er det Trillemarka. Jeg har hytte på grensa til dette verneområdet på drøyt 160 kvadratkilometer. Dette er er et kupert stykke innlands-Norge med villmarksprega daler og fjellsider, elver og flotte små og store innsjøer, et mangfold av dyr- og plantearter som er helt avhengig av den naturlige skogdynamikken. Området er et paradis for turgåere som vil oppleve eventyraktig naturskog, og det er en siste skanse for flere rødliste-arter. Her finner du også eldgamle trær og skoger. Noe av det mest markante med Trillemarka er de gamle, forvridde tørrgranene og vindskeive furuene. Som får stå i fred og som har en helt spesiell patinering, etstet frem av værets mange lunefulle krumspring. I løpet av vinteren har jeg sittet i Trillemarka og skrevet bok. Men jeg har også vandret mye i denne urskogen. Og tatt med meg kameraet ved høve. Her er noen bilder av Trillemarkas trolske trær, presentert i en slags svart hvitt.
Bjørn Olavs Blog 