En drøm av en duo

Pat Metheny og Brad Mehldau er jazzhimmelens nye drømmeduo.

I 2005 ga gitarist Pat Metheny og pianist Brad Mehldau  ut sin første duoplate – til akklamasjoner og fabelaktige listeplasseringer. Plateselskapet Nonesuch utnyttet dreiemomentet, året etter kom andre runde av opptakene som ble gjort i desember 2005.

Det koker. Dette blir altså et slags «Volum 2», men med klare merverdier. Disse består først og fremst i at bassist Larry Grenadier og trommis Jeff Ballard, Mehldaus faste trio-partnere, slipper til på hele sju spor, mot to forrige gang.

Og når sant skal sies, så svinger det ytterligere av gjengen i andre runde. Fire av kuttene er ganske nedstrippede duetter signert hovedpersonene. Men det er når hele kvartetten tråkker til, at det blir skikkelig liv i leiren. Et eksempel er den langsomme oppbyggingen av Methenys åtte minutter lange «Towards the light», som ender i et salig rockekok hvor Metheny selvfølgelig ikke klarer å holde fingrene unna gitarsynthen. Og skal man innvende noe, så er det akkurat her. De som har fulgt Metheny noen år, vet at han har en hang til dulle litt for mye med 42-strengeren og den nevnte synthen, slik at det blir for mange sideveis bevegelser og lite som skaper fremdrift.

Gravitasjon. I hovedsak er dette for småting å regne. Duoen og kvartetten har laget en nydelig og luftig plate hvor det veksles mellom strøkent kammerspill og tette improvisasjoner med fingerferdigheter i ultraklassen. Denne platen bærer, som forrige, et umiskjennelig preg av tilgjengelighet. Dog uten at mothaker og tenksomhet forsvinner. Den tette dialogen, og naturlige lydhørheten hos hovedpersonene, finner du bare hos folk som stoler fullt på seg selv og egne ferdigheter samtidig som de stadig er åpne for nye innspill.

Brad Mehldau er en av disse pianistene som har en vidunderlig klar formuleringsevne. Anslaget er både tøft og lekkert og du aner en voldsom vilje bak. I Mehldau har Metheny åpenbart funnet en pianopartner som gir ham tøffere motstand en Lyle Mays i Pat Metheny Group. Det høres definitivt ut som Metheny har vokst på det, til tross for at pianisten er 16 år yngre.
Men når du har svevd ute i stjernehimmelen en stund, kan det være nyttig at det dukker opp nye planeter som trekker deg mot seg, og ikke bare omvendt.

Pat Metheny og Brad Mehldau:

«Quartet» (Nonesuch / Warner)

Er du opptatt av mat? Her finner du oppskriften som passer til denne musikken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s