Alene hjemme

Jeg innrømer det gjerne, jeg liker å være alene hjemme. Og selv om det bare skal lages mat til én, er det ikke noe slurv. Jeg har et par sikre vinnere for en kveld i ensomhet. Her er den ene.

Det hender at kvinnen er ute og reiser med jobben. Eller er på vift med venninner. Plager meg ikke overhodet. Tanken på å ha huset for seg selv, sammen med en god bok, en film eller noe i den retningen, er faktisk ganske fristende.I tillegg liker jeg altså å lage mat til meg selv. Sånn har det vært helt siden barneskolen da jeg kom tuslende hjem med nøkkel i snor rundt halsen.

Personlig mener jeg at asparges aldri blir feil. Heller ikke parmesan. Og de to i fellesskap er bort i mot en uslåelig combo. Så når jeg skal fikse noe kjapt og godt, sånn utpå kvelden i et tomt hus, gjerne rett før en god kamp på tv, plukker jeg ofte fram parhestene. Har du i tillegg en skikkelig god olivenolje for hånden, er mye gjort for å sikre enmannssuksess.

Du trenger: En halv bunt asparges, et par fedd hvitløk, en neve god parmesan grovt høvlet, extra virgin olivenolje, et par dråper trøffelolje, flaksalt, pepper, en klatt meierismør. Som et valgfritt alternativ kan du også bruke ei gulrot strimlet i tynne snorer eller små plommetomater (dulcita). Bruk gjerne fersk pasta, nok til én person.

Slik gjør du det: Brekk av den grove enden på aspargesene og kast dem, skråskjær de lange grønne pent i 2 cm store biter og legg til side. Knus hvitløken og finhakk. Skjær gulrota i tynne strimler eller tomatene i båter, dersom vil ha med dette (de passer ikke så godt sammen). Kok pastaen al dente, altså ikke for mye, men med tyggemotstand. Hell av vannet og rør inn smør. Sett på lokk slik at den holder seg varm. I en annen kjele varmer du olivenolja forsiktig opp, fres hvitløken lett sammen med aspagesbitene og gulrot til de er passe møre. Hvis du velger tomater, skal disse inn helt på slutten for en ørliten lunk. Hell pastaen over og rør inn noen dråper trøffelolje – alt etter smak. Få hele greia raskt over på tallerken, knus salt og kvern pepper over, dryss pinjekjerner og parmesan på toppen. Spises pronto –  mens det er varmt.

Og merk, dette kan godt lages til flere enn én person, man er jo ikke alltid alene hjemme.

På bildet: Versjonen med gulrot