Hadde jeg glemt følelsen? Den underlig, sitrende, todelte følelsen som oppstår når du holder din egen bok i handa første gangen.
Iveren var det i alle fall ingen ting å si på. Jeg slengte fra meg sykkelen utenfor Norli på Papirbredden på vei hjem. Føyk inn i lokalet iført hjelm, tights og sekk. Den stod i hylla. God å ta på.
Og følelsen var den samme. Ganske stolt. Innrømmer det.
Men også med spørsmålene i hodet. Hva i all verden er det jeg har gjort? Hvem tror jeg at jeg er? Og hva kommer folk til å si?
Jeg syklet hjemover med en runddans av tanker i hodet og ei langstilka rose stikkenes ut av sekken. Takk til Tordis som overrakte den på jobben, sammen med et kyss på kinnet.
Klarte ikke en gang å hisse meg opp over en trailer som forsøkte å presse meg av veien.
Den lå i postkassa. Feit som en overtidig baby. 566 sider.
Jeg drøyde med å åpne pakken. Gikk rundt meg sjøl. Lot rosa få vann. La tøy til vask. Tok en dusj.
Så gikk jeg til verket. Flerra av papiret, fant fram kortet. Som i grunnen hadde den samme teksten som sist: «Gratulerer med ny bok! Dette er 1.eksemplaret og flere følger.»
Bladde litt. Sjekka at alt var som det skulle. Kjente på ilinga i magen og prikkinga i hårfestet. Jeg leste innledningen og sendte en vennlig tanke til en god venn som hadde smuglest boka på jobben i dag. «Bra thrillertempo så langt. Du er tøff, altså!», lød meldinga.
Så gikk jeg bort til pulten, fant fram en av de gode pennene fra DN-tiden og skrev det jeg skulle skrive på første blankside i boka.
Til henne som fortjener det mer enn noen annen.
Bjørn Olavs Blog 
kjenner at jeg er litt misunnelig på deg. Den følelsen av å holde sin egenskrevet blodferske bok i hånda kommer jeg aldri til å oppleve, men for en drøm. Jeg gleder meg til å lese. Lykke til i morgen. Klem fra meg!
så kult! den misunnelsen kjenner jeg godt… så godt at jeg har brukt den til å skrive en bok…
om misunnelse – og andre godsaker 😀
Håper du har hatt en god landing, Bjørn Olav!
Og at du snart er klar til å ta av igjen.
Satser på å se snurten av deg på Lillehammer 🙂
Landing er så mangt, brått eller mykt. Har hatt litt av begge deler… Men vi sees kanskje på Lillehammer, ja. Og jeg er fortsatt veldig takknemlig for det du ga av deg selv på lanseringsfesten. Masse positiv respons 🙂