Man kan si hva man vil om slummen, men det er noe flott og stolt over folkene som bor der. The Grand Slum Tour i Nairobi ble akkurat som forventa. Og litt til.
Jeg jobber altså med research til ei ny bok. Som leserne av Skygeland veit, er det noen afrikanske tråder å nøste i, blant annet i Nairobi. Derfor har jeg lagt opp ei lita løype, blant annet ved hjelp av gode venner (takk, Jon) og folka i Christian Sports Contact (KRIK i Kenya). I dag har Kiki tatt oss rundt i slummen i Mathare og Eastleigh, hvor han sjøl er vokst opp og nå jobber med å få unger vekk fra gata gjennom idrett. Fascinerende å rusle rundt med en fyr som er på nikk med over halve byen. Og som så til de grader har en positiv holdning til folk og hverdagsliv.
Sjøl har jeg vært i noen slumstrøk rundt i verden, og jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mye stolthet og reine klær det er hos folk til tross for fattigdom, søppel og bølgeblikk. Det andre som heller aldri slutter å forundre meg, er rollefordelinga i Afrika. I dag har vi sett damer som vasker, lager mat, syr, passer dyr og unger, henger opp tøy, driver familiesjappa, pynter, stuller og steller. Mannfolka? Med fare for å virke kategorisk… Vel, de spiller kort, biljard eller damm, drikker kaffe og andre saker. Eller bare sitter med hue i handa og tenker veldig tunge tanker. Om noen synes det er et politisk budskap i noen av bildene, så, ja… Velbekomme.
