Veier til målet

Møtte Kenyas landslagssjef i boksing i dag. En fin fyr, som ønsker å utgjøre en forskjell i slummen.

Patrick «Mont» Waweru er en legende i Kenya. Og en usedvanlig sympatisk person. Den tidligere vinneren av afrikamesterskapet i lettvekt er også landslagssjef for Kenya i boksing. Jeg møter ham i utkanten av slummen, hvor han daglig trener seg sjøl og andre presis klokka åtte om morran. Waweru som kjenner gatebildet bedre enn de fleste – han er patruljerende politi i krimavdelinga og leder for landets beste bokseklubb – forteller om en interessant utvikling i slummen. Han bor nemlig i politiets tjensteboliger som ligger helt på kanten av skråninga ned mot Mathare-elva, hvor det er mer bølgeblikk enn treverk i husene.

– Tidligere var det et sånt gap mellom oss politifolk og de som bodde i slummen, forteller  «Mont» Waweru, og holder ut armene så langt han kan.

– Nå derimot har ting endra seg. Vi politifolk er ikke så lukka lenger, og vi har åpna døra til gym’en for gatebarna. Jeg tror at vår disiplin og våre holdinger kan bety en forskjell. Avstanden er ikke mer en sånn.

Patrick «Mont» Waweru holder fram en tommel- og pekefinger.

Rett bak ham står en femåring og hamrer løs på en sekk han så vidt når bunnen av med knytta never.

200 meter bortafor boksegymmen ligger en fotballbane av rød jord. Her treffer jeg 11 år gamle Isac Kimani, som har skåra 34 mål for laget Shantit denne sesongen. Han er så liten at han kan bruke drakta som dynetrekk. Isaac er en av de mange gutta og jentene som spiller på 149 lag organisert av Chrisc i Kenya. Uhyre talentfull guttunge, hvis eneste problem er at han holder med Arsenal.

Fotball og boksing er ulike veier til målet, begge betyr håp. Sikkert ikke nytt, men vel verd å bli minna på.

På andre sida av Mathareelva, i skråninga opp mot Juja Road, møter jeg dagens siste motiv. Et vakkert trekløver. Litt håpefullt det også.

Denne bildekrusellen krever javaskript.