I Afrikas dyreverden, som så mange andre steder: Det er damene som gjør jobben. Gutta drar på tur når de har fått sitt.
Ok, det skal i rettferdighetens navn nevnes at det finnes nyanser. Hos strutsen for eksempel. Siden hunnen er gråbrun, passer den eggene eller ungene på dagtid da kamuflasje-effekten hennes er størst. Men når natta kommer og alt blir svart, tar hannen over, siden han er kledd i den fargen.
Men ellers… Vel, da er hovedtrekkene som følger: Mannfolka får sitt, og så stikker de.
Elefantoksene, for eksempel. De dukker opp når det er noe å hente. Ellers er det et rent kvinnestyrt samfunn. Bra styrt, for øvrig. Hos løvene også. Sex i ei intens uke, og så er far over alle hauger, mens damene, gjerne i fellesskap, tar seg av den oppvoksende slekt. Ok, det kan hende at far er med på ei jakt i blant, men det er heller sporadisk.
Enkelte gutter blir så nært knyttet til mødrene sine at de må jages vekk når neste kull med unger ankommer savannen.
Mødrene er åpenbart gode læremestre. Legg merke til bildet av de tre gepardene. Det er mor og to sønner ute på jakt en tidlig morgen i Ol Kinyei.
Men når mor har lært opp gutta, da kan det hende at far overtar. I Masai Mara er det en bande på fire cheetah-er. Far og tre sønner. De har spesialisert seg på én type jakt: Dreping av flodhester. Hvilket er en høyst risikabel affære. Det hele foregår når hippoen forlater vannet for dagen og går opp på sletta for å gresse gjennom natta. Men med sitt harde vesen og ilske temperament, kan det fort ende i gepardens disfavør. Med andre ord, det er her som andre steder. Unotene plukkes opp av nærmeste mannlige forbilde.
Her følger en serie med mor og barn-situasjoner, som oftest initiert av Anne. Det er selvsagt en strålende opplevelse å være ute på savannen, akkurat i det sola bryter gjennom, og se hvordan en nyfødt harterbeast så vidt klarer å stå på beina. Og når Anne utbryter «nææææmen, se på de der, da», ja, da er det bare å løfte kameraet…
Bjørn Olavs Blog 