Øyhopping i Det tyrrenske hav

Mens sommeren nøler, lurer og narrer, har jeg tatt solfri i Italia. Mest for å skrive bok, men også for å nyte litt frihet, varme,  mat og iskrem.

Turen gikk også innom øyene Ponza og Palmarola som viser seg med smørsida opp nå før sesongen drar seg til for alvor. Ponza blir kalt for navlen i Det tyrrenske hav og det er lett å skjønne hvorfor. Mye sirkulerer rundt denne vakre øya som særpreges av sin spesielle kystlinje. Det er ikke minst de magiske steinformasjonene og blå grottene hvor havet har herjet, gnagd, pusset og filt på kalkstein og kaolin, som imponerer og betar. Øya er ikke mer enn 7,3 kvadratkilometer rester etter utdødde vulkaner, men inneholder et par tusen år med historie, kultur og skjønnhet. Så får det ikke hjelpe at den etter sigende skal være oppkalt etter Pontius Pilatus, mannen som jo har satt et visst preg på verdenshistorien.

Her er noen tilfeldig valgte bilder fra en solvarm dag: