Noe annerledes skjedde da jeg skulle selge oppvaskmaskinen vår på finn.no.
Kona mi og jeg er kommet i den alderen da man pusser opp – enten man vil eller ikke. Altså; jeg vil ikke, men jeg må, litt fordi kona vil. Så vi har bygget nytt kjøkken med den konsekvens at en fin, fire år gammel oppvaskmaskin ikke lenger er brukbar. Nå skal det være innbygd oppvaskmaskin, må vite.
Jeg skred til verket, satt inn annonse på Finn, og tenkte at det burde da være mulig å få 1500 kroner for en oppvaskmaskin som tross alt hadde kosta 5000,- på Borge i Hokksund. Dessuten er jeg halvt Sunnmøring. Man søler ikke bort pengene sine.
Så kom det en tekstmelding: Kan jeg få oppvaskmaskinen for 1000,- kroner? Hilsen Wizam.
Vi får nå se på det, svarte 50 prosent sunnmøringen. Men siden det ikke meldte seg noen andre kjøpere, tenkte jeg at, pytt, la oss få den ut av huset.
Ja, du kan få den for 1000 kroner hvis du henter den i kveld, tekstet jeg.
Jada, de kunne komme etter klokka åtte. En søndag kveld.
Klokka halv ni kom de. Det vil si Wizam og Mohammad var ikke særlig vant til snøføret i Norge, så jeg måtte ut og kjøre bilen deres opp det siste stykket til huset. En gammel Mazda med slitte dekk. Og definitivt uten plass til en oppvaskmaskin. Allerede her var jeg i ferd med å bli litt amper.
De kikka lenge og vel på oppvaskmaskinen.
Så kom spørsmålet. Om de kunne få den for 500? Min indre sunnmøring var allerede i harnisk og jeg var i ferd med å taue dem bort til pc-en og annonsene på Finn for å vise dem hva tilsvarende oppvaskmaskiner gikk for. Da kom jeg endelig til meg sjøl.
– Hvor kommer dere fra?
– Palestina.
– Gaza eller Vestbredden?
– Gaza by.
– Fatah eller Hamas? spurte jeg i et forsøk på å plassere dem politisk.
– Ingenting. Vi er ikke politisk aktive.
– Flyktninger?
De nikka samstemt.
Så fikk jeg litt av historien. Som dere har sett på tv. Sønderbomba hus, blod, død og elendighet. Yngstemann Hazim og ble født to dager ut i krigen i Gaza og på Vestbredden i 2008. Det gikk tre uker før Israel og palestinerne ble enige om en våpenhvile. Tre uker uten helsehjelp, uten skikkelige sanitærforhold, uten sykehus. Hazim ble ikke bada skikkelig før det var gått en måned etter fødselen. Og hvis vi nå for en stakket stund legger storpolitikken til side, og ikke fordeler ansvar, så kan vi være enige om at dette var mennesker som var uskyldig ramma.
Da sier du ikke nei til å selge en oppvaskmaskin for 500 kroner.
Så jeg kjørte fram bilen, stappa inn oppvaskmaskinen og kjørte den hjem til dem på Åssida.
Og der kunne historien ha slutta, med meg påført en helgenglorie som lyste opp i vinternatta.
Men det slutter ikke der. Heldigvis.
For da oppvaskmaskinen var båret inn i den vesle leiligheten deres, kom invitasjonen.
Du må komme og spise med oss på lørdag. Ta med deg hele familien.
Det var ikke mulig å si nei. Ikke ønskelig heller.
Den påfølgende lørdagen fikk Anne og jeg hilse på fem utrolig veloppdragne barn, Mohammad og Wizam hadde i tillegg invitert venner som var like hyggelige som dem selv, det var nystekte falafler, ferske, hjemmebakte pitabrød, salat, te, libanesisk kaffe. Det var trangt i den godt brukte sofaen deres, men det var usedvanlig hyggelig.
Og da vi endelig dro derfra, var det ikke jeg som var gått 1000 kroner i underskudd på brukthandelen.
Jeg hadde fått tilbakebetalt med renter, i form av vennskap, to digre poser med krydderblandinger fra Gaza, et nytt falafeljern og en haug med ferske pitabrød, pent pakket inn, klare for fryseren.
Dessuten har jeg løfte om å få være med neste gang Wizam skal bake.
Bjørn Olavs Blog 
Det handler om å tørre! Tørre å høre på, tørre å tro på og tørre å si ja til det ukjente! Flott Bjørn Olav 🙂
Tj
PS Når kommer boka?
Tusen takk, Trond. Boka kommer rett etter 17.mai. Ferielektyren er med andre ord sikra 🙂
Hei Bjørn Olav. Ja, allerede ved «En gammel Mazda med slitte dekk», ante det meg hvor dette bar, fordi jeg kjenner deg (selv om du aldri så mye hevder å ha sunnmørs-gener som presser på). 🙂 Men likevel enden på denne historien endte langt bortenfor det jeg trodde. Men etter å ha lest hele historien – dette er det bare sånne flotte personer som du og Anne som kommer borti. Og det skal dere være glad for.
Takk for svært hyggelig kommentar, Jon. Er litt usikker på om det handler så mye om oss… Men det ble en fin opplevelse og et flott møte med bra folk.
Her rørte du meg langt inn i hjerterota Bjørn Olav!
Takk, gode Brit!
Noe å lære av både nye og gamle landsmenn og til etterfølgelse.
Takk for det, Bjørn. Kanskje det handler om å åpne og ikke lukke..?
Dette var en historie som virkelig varmet og som lærer oss hvilke flotte mennesker mange av våre nye landsmenn er. Fantastisk godt skrevet, Bjørn Olav. Dette burde vært ute i media, så mange fikk lese det. Vi trenger solskinnshistorier blant alle dårlige nyheter.
Tusen takk for hyggelig kommentar, Ingar. Vi får satse på at Facebook og blogg er medier gode nok…
TAKK!!! Jeg ber deg: Send dette som leserinnlegg til alle landtes største aviser. Skulle også ønske slike tekster kom inn i samfunnsfag- eller KRLEbøker i ungdomsskolen/videregående skole.
Takk for det, Aud. Enorm respons på nettet i alle fall…
Fantastisk! Håper dette deles som ild i tørt gress!!!
Flott historie 🙂
Tusen takk, Karin!
Takk for påminnelsen ,åpne ikke lukke ❤
Så enkelt, Johanne. Og kanskje også litt vanskelig..?
Rett og slett en god og koselig historie!😊
Liker veldig godt!
Dette var en av de historiene som går rett til hjertet på folk, som varmer – og som får en til å stoppe opp og tenke! Det gjør ingenting om ikke sola skinner utenfor vinduet mitt i dag, for her fikk jeg den rett inn i stua! Takk for at du delte med oss. – Ha en god søndag.
Dette er en god historie! Det er om å gjøre å ta en liten sjanse ved slike møter så kan du få en ny og god opplevelse tilbake!
For ei historie… Skikkelig varm om hjerte av dette.
griner litt, jeg, fordi det er jo akkurat dette det ofte handler om: ikke terrorister eller svindlere eller kriminelle, men folk som har hatt ulykken å bli født i en av helvetes forgårder, og som ønsker seg et liv, bare et liv, uten redsler og krig og død og sorg og vold. Og her i velfødde Norge ser vi på alle med mistenksomhetens mørkeste briller, og vi tar alle kulturforskjeller opp i verste mening om det er mulig, når noen fra et land der pruting er vanlig, forsøker på noe slikt her, blåser vi med indignasjonens fjær og tenker, ja, slik er’em, bare ute etter å svindle og snyte. MEN, her er en historie om en som klarte å ta ett skritt tilbake og se situasjonen som det den var. Og DER ligger nøkkelen for forståelse og samkvem mellom folk fra foskjellig bakgrunn. Hurra! Så når jeg griner litt her i dag, er det både fordi jeg ble himla rørt og fordi jeg ble glad.
Tusen takk for du delte historien med oss.
Takk for et flott innlegg som fikk tårene frem hos meg 🙂
Fantastisk historie – dere har fått venner for livet med den oppvaskmaskina 😉
Herlig💜
Tusen takk for at du delte denne historien. Det rørte meg sterkt og inderlig. Har delt den videre og håper mange, mange leser det du har skrevet. Det ar vi godt av! Hilsen fra Beate Bauer
Det var usedvanlig rørende og tankevekkende!
Det er jo slik det bør være! Vi nordboere er altfor innesluttet og trangsynte!
Herlig! En sunnmøring som ikke virker.
Fantastisk!
Tenk om vi alle kunne tørre litt mer, slippe ukjente litt mere innpå, bli kjent med nye venner?!
Den oppvaskmaskina di tror jeg var starten på rike opplevelser og bra vennskap.
Så herlig å lese en så varm og rørende historie 🙂 om flere var som deg, hadde vi nok et varmere samfunn 🙂
Fantastisk. En sunnmøring som ikke virker. Vi er flere som har fått den slengt etter seg. Nydelig historie.
Fantastisk! Takk for et flott innlegg 🙂
FOR en herlig historie! Kunne vi bare få flere slike i hverdagen! Tørker tårer
Dette er en utrolig fin og viktig historie å dele med andre, den varmer virkelig hjertet, og er et prakteksempel på hvordan vi bør ta imot nye landsmenn. Tror veldig mange av oss lett glemmer at de aller fleste som kommer hit for å leve permanent har tilsvarende store tragedier i livene sine, akkurat som deres nye venner, og at det derfor ligger sterke med- og mellommenneskelige hensyn bak. Uten dem slipper de faktisk ikke inn i landet. Jeg liker å tro, og håper, at jeg når det kommer til stykket er som dere, ihvertfall skal jeg etterstrebe å bli det. Det er den eneste veien å gå.
Tusen takk !!
Ja det er sant det handle om å tørre å det viste han som skulle selge oppvaskmaskinen. Rørende var det💓
respekt!!!
Denne var fin!!
Så fin en historie å lese på en søndag.
Jeg har postet linken til denne historien på Frp sin facebook-side. Håper at andre gjør det og. Vi må gjøre det vi kan for å stoppe den tragiske utviklingen med hverdagsrasismen som sprer seg.
Utrolig flott og godt å lese. Rekk ut handa og du får tifold tilbake ❤
En fin historie 🙂
å fytta grisen der tok du knekken på meg iallefall!
Herligt å høre! Slikt varmer på en værsur søndag 😊
Var veldig usikker på hvor historien skulle gå hen, men syntes en endte ganske koselig.
Härligt! 🙂
En helt herlig historie som varmer:-)
Ah! Måtte lese den to ganger. ❤
Tusen takk! Dette varmet å lese, en regnfull søndag i mars. 🙂
🙂 Husket på noe som skjedde for skrekkelig mange år siden i hovedstaden. Vi hadde kjøpt ny vaskemaskin. Den gamle vasket forsåvidt helt greit, men var begynt å bråke en del .Vi tenkte faktisk å kaste den,men så kom det forespørsel fra en av våre nye landsmenn om han kunne få maskinen. Jeg syntes nok det var merkelig at han som hadde jobb, ikke hadde vaskemaskin og tenkte i mitt stille sinn at han kanskje var litt gjerrig, selv om det var såkalt lavtlønnsyrke han jobbet i. Det var feil.Det viste seg at han forsørget kone og 9-10 barn, og noen vaskemaskin hadde de aldri eid i hele sitt liv og lønnen hans strakk heller ikke til sånn luksus pga storfamilien, leilighet de betalte på, etc. Jeg så for meg kona vaske klær for hånd for den digre familien….. klart de kunne ta maskinen.
Utrulig bra 🙂
Kjære Bjørn Olav. Takk for meget fint innlegg.Ja hvilken gleder og overraskelser kan man ikke få del i, når man selv tar et skritt eller to i en fremmed retning. Her skal du få min historie som jeg håper kan være inspirerende. Jeg er i den heldige situasjon (som jeg selv har satt meg i) at jeg har masse venner hvor mange kommer fra Egypt, Marokko og Sudan. Har også venner fra Thailand og Russland. Det som alltid har vært viktig for meg er ikke hvor de kommer fra eller hva de er, men hvem de er som mennesker. Istedet for å snakke OM våre nye landsmenn henvender jeg meg og snakker MED dem. På bussen, på en kafe, på gata…. og blir alltid møtt med store smil og vennlige ord tilbake. Jeg har bosted i Egypt , et land jeg har reist i på kryss og tvers gjennom 12 år før jeg kjøpte meg leilighet der. Fantastiske mennesker i et fantastisk land. Min mann er fra Marokko og gjennom han har jeg også lært marokkanerne å kjenne…også gjestfrie og vennlige mennesker. Jeg har også opplevd at hvis man bare våger å være nysgjerrig og åpen får man mangfold igjen. Fete stygge rasistiske avisoverskrifter, hatske blogginnlegg og sure kommentarer fra medmennesker biter ikke på meg. Fordi jeg kjenner så mange og så ulike mennesker fra flere kanter av verden. De er alle stort sett som oss når det gjelder håp, drømmer og ønsker for livet og for sine barn. Forskjellen er at vi kommer fra et velfungerende og rikt land, de fleste av mine venner kommer fra det stikk motsatte. Men jeg tenker, skal det være avgjørende for å treffe nye og spennende mennesker, skape gode relasjoner, og lære noe nytt? Lærdom går nemlig begge veger, og vi har sannelig mye å lære når det kommer til medmenneskelighet her hjemme på berget.
Mitt første møte med en utlending skjedde da jeg var 12 år og kom til tannlegen på skolen. Han var inder, med rød turban og stort skjegg. I det mørke ansiktet så jeg et par spill levende øyne og omsorg i dem , for han så nok jeg var livredd både tannlegestolen og han. Etter det møtet ble jeg varig fascinert av mennesker som kom fra andre land og kulturer. Jeg leste mye om land og fremmede kulturer og da jeg første gang kom til Egypt, det landet jeg hadde drømt om siden jeg var 5 år….da jeg sto på de majestetiske pyramidene og siden red på kameler…Ja da var jeg var solgt. Jeg tørr påstå at jeg er «fargeblind» Jeg har lært og forstått at det er det indre som teller , ikke utseende, fargene og bakgrunnen. Ikke om du er hvit eller sort, rik eller fattig. Men det er allikevel dette sammen med det indre som gjør mennesket spennende og eksotisk…..Ulikhetene og likhetene.
Potensielle vennskap finnes overalt bare man våger å være åpne og nysgjerrige. Selvfølgelig finns det råtne tomater….men det finner vi overalt og blant alle. Dem plukker man bort…. resten er å nyte og glede seg over.
Da jeg begynte å reise i Egypt lærte jeg fort at Khoranen inneholdt et fantastisk ord til de troende. «Ha alltid en seng klar for en fremmed» Dette praktiseres med stor glede overalt. Man inviteres gjerne på te, på middag og overnatting om du har lyst og anledning. Jeg har selv opplevd det mange mange ganger. Kanskje vi også kan bli flinkere på det samme. Åpne våre hjerter og våre hjem for nye bekjentskaper. Jeg tror vi har mer å vinne enn å tape. 🙂 Takk.
Nydelig og hjertevarm lesing… takk! 🙂
Fin, og indholds beriget beretning om hvordan situationer pludseligt kan drejer sig, og noget «større» kommer ud af det.
Takk for at du delte denne nydelige historien. Her renner tårene! Så godt å lese om mennesker som følger hjertet sitt, og får kjenne hvilken rikdom det gir.
Denne historia gjorde søndagen min!
Vi har mye å lære av andres lidelser og hvor imøtekommende de er i forhold til oss nordmenn
Tusen takk at du delte den fantastisk historien 🙂
Fantastisk!
Ble veldig rørt av denne historien ❤ Og har opplevd en lignende historie da vi samlet inn klær og barneutstyr til en ung palestinsk jente som ventet barn. Mannen hennes bodde i Palestina (de fikk ikke familiegjenforening) Hun takket med å invitere på middag og fikk med meg hjem mengder med hjemmelagede kaker. En gjestfrihet av en annen verden (!) Kommer aldri til å glemme denne unge jenta eller historien hennes….
Takk for at du deler 🙂
Fantastisk, og til ettertanke og etterlevelse for noen og enhver:-). Møring eller ikke, åpent sinn det har du og dét kommer man langt med.
En utrolig koselig og rørende historie Bjørn Olav, men for meg som er så heldig å kjenne mennesker som deg og Anne Grete forundrer den ikke meg ❤
Sånne gladsaker kan vi gjerne få mange flere av. Det er sånn fred skapes 😀
For en fin historie! 🙂
Fantastisk!!! Dette er hva jeg kaller mennesker. Takk for at dere er den dere er. Både selger og kjøper:)
Kjempekoselig historie. Som regel er det kun negative ting vi hører om når det gjelder våre nye landsmenn, men som vi ser her og mange andre steder så er det flotte mennesker blant dem også!
Flott av deg og dele denne!
Ei flott historie! Gjestfridomen i Midt-Austen er storarta, og det er godt å høyra om at flyktingar tar dei gode verdiane med seg når dei kjem hit til det kalde nord.
Fin opplevelse dere har fått også for framtiden. Ja de er åpne og inkluderende dette folkeslag kanskje vi nordmenn kan lære litt av dem, litt sånn som vi var før i tiden. Hadde jo ikke så mye som vi måtte gjøre og hadde mer tid for venner og naboer. Kjenner dette folkeslag selv, og lært meg å lage mye god mat gjennom disse vennskapene: og drukket mange glass med te sammen. 🙂
For en fantastisk historie 🙂 Takk for at du delte 🙂
❤
En fortelling til ettertanke.Måtte mange flere oppleve slike positive møter med våre nye landsmenn.
Dette viser bare at gir en litt av seg selv, får en mangdobbelt tilbake…
Flott historie, vinn-vinn 🙂
For en fantastisk historie:) Man kommer langt med vennlighet og et åpent sinn:)
Å, for en nydelig historie! Godt når vi klarer å se menneskene bak….
Takk for en veldig fin historie, slike hadde vi nok hatt flere av om folk ga/ fikk sjansen. Livet består av hverdagshistorier, men ofte glemmer vi å fortelle dem. Takk for at du delte den og så verdien i å gjøre det. Denne fortellingen gjør godt for sjela. Jeg har veldig lyst å dele den med mine venner i Finland, men da må jeg oversette den. Håper det er ok for deg?
Del så mye du vil, på alle språk du ønsker, Tiina!
Takk for den 🙂
kjenner meg igjen fra en nabo jeg hadde fra palestina….virkelig hyggelig da han flyttet ble det liksom tomt pga at han hadde to barn som kalte meg onkel av uvisst grunn men verdens fineste barn. jeg har lovet og besøke dem til sommeren da jeg bor en del mil unna dem beklageligvis siden dem og jeg har flyttet i hver sin retning.
Made my day! 😀 Tusen takk for at du deler 😀
For en herlig historie 🙂 Gratulerer med en nytt vennskap, på begge sider. Nye det og nyt freden vi får leve i ( på begge sider av dammen…skriver fra Canada ) 🙂
Jeg har en pakistansk venn som kjører taxi. Vi kom i prat allerede på første tur. Da han hørte at min kone hadde kreft og lå på Bærum sykehus, sa han følgende: Her er mitt nummer. Jeg kjører deg hvor som helst i Bærum for 200 kr. Men til sykehuset kjører jeg deg gratis. I tillegg kommer han med nybakte pitabrød når jeg måtte ønske det. Jeg behøver vel ikke å si at sees titt og ofte? Og jeg betaler selvfølgelig mer enn 200 kr!
Det er nok godt at gjestfriheten beundres, bedre blir det når den smitter over og gjentas overfor andre ukjennte. Er det mange nok som gjør det da blir det en del av kulturen og hvor denne kulturen danner det sosiale grunnlaget kan vi mennekser utvikle mye av våre gode egenskaper…… men å tenke slik alene hjelper ingen verdens ting!
Kudos for at du tok deg tid til å høre historien deres:-)
Utrolig fint at det finnes mennesker som har et snev igjen av medmenneskelighet. Hadde nesten gitt opp troen på nordmenn!
Så fin historie!
Fin historie! I de siste 20 år har jeg spist meg rundt i store deler av Asia, uten å forlate Drammen. Jeg har mange gode venner fra India, Pakistan, Iran, Kurdistan osv.- I Drammen. Vi åpner hjemmene for hverandre og har det fanstatisksk hyggelig! Og om man er redd for at språket skal være noe problem? Velg noen som er født i Norge – Gjestfriheten har de så menn fått i vuggegave.
For en herlig historie, og et godt døme på hva en kan få ut av det hvis en bruker noen sekunder eller minutter ekstra på andre mennesker.
Så koselig historie – fikk «gåsehud», jeg. 🙂 🙂
Like før jeg leste dette innlegget hadde jeg lest noen innlegg på facebook sidene til Borgervernet Rogaland og Tore W. Tvedt. Tenk så store kontraster det er mellom det virkelige liv og det kvalmende hatet som disse folkene lirer av seg. Takk for oppløftende lesning. 🙂
Tusen takk for at du delte denne historien. Vi har alle noe å lære av den.
Hærlig historie!! Jeg er redaktør i et pensjonisblad som heter Leirgauken. Lurer på om jeg kan sette historien inn der? Til ettertanke…. Setter selvfølgelig navnet ditt under. mvh T. Tranøy
Det er bare å bruke historien, hr. redaktør…
Flott, takk skal du ha! Hilsen Fru redaktør 🙂
Bra blogg, Bjørn Olav!
Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.
🙂
Håper kommentaren min ikke kommer to ganger. Var ikke logget inn da jeg skrev. Og så ble det borte, men heldigvis hadde jeg kopiert. Her kommer den (en gang til?):
En fantastisk historie. Jeg gråt da jeg leste den. Og tenkte på noe jeg opplevde på slutten av nittitallet. Jeg inviterte tippekommisjonæreen min, som kom fra Eritrea med familie, som jeg anslo til kone to barn og mormor. De kom 47 stykk. Husker jeg kikket ut i gata og den var svart av hud og hvit av hvite tenner. Jeg måtte på loftet og hente kaffeservice til 75. Den eneste gangen jeg brukte det. De regnet med at jeg ikke var forberedt på så mange, så de hadde med seg bakverk av alle slag. Heldigvis hadde jeg stort hus og stor hage og dette var en av de hyggeligste dagene i mitt liv. Og de fortalte meg at det var første gang de var blitt invitert til en norsk familie. Vi er venner den dag i dag, selv om jeg nå bor i seilbåt i Hellas og Tyrkia.
Flott historie ,JEG ER SELV FRA LIBANON OG VANT TIL Å INVITERER VENNER PÅ MAT OG SENDER MED DEM HJEM FALAFEL OG BRØD ,DETTE ER VÅR TRADISJON OG JEG SKAL TA VARE PÅ DETTE TRADISJONER ,DET VI LÆRT EGENTLIG SIDEN VI VAR BABYER AT VI SKAL DELE ALT VI HAR AKKURAT SOM JESSUS GJØRT DELT BRØDET TIL SINE DESIPLENE .JEG ER GLAD I BÅDE NORSK OG MIN KULTUR ,JEG BODDE I NORGE I 23 ÅR OG TRIVES VELDIG GODT .JEG JOBBER SOM TOLK OG MED MIN JOBB BLITT KJENT MED MASSE FOLK FRA PALESTINA OG IRAQ ,MANGE HYGGELIGE FOLK .
Det e et ordtak som si: Det finnes råtne epler i alle kurver.
Jeg vil snu det å si: Det finnes gull i alle kurver ♥
For en fantastisk hyggelig historie 🙂 Selv for en sunnmøring må man si at det var god uttelling!
Fantastisk!:)<3
For en hyggelig vending! 🙂
Flott historie, ble faktisk litt våt i øyekroken. Jeg må si en flott oppvaskmaskin selger med godt hjerte.
For en fin historie. Og så til ettertanke! Det så stygt ut mellom 1000kr og 500kr men jammen ble jeg dypt rørt!!
Fantastisk… De fleste av oss har noe å lære her. Selv en Bergenser
Her ble det vått i øyekroken, for en herlig historie fra virkeligheten 😉
😀
Tusen takk Bjørn Olav for at du delte vår historien, den oppvaskmaskin, det var starten på rike opplevelser og bra vennskap og var et prakteksempel på hvordan vi bør ta imot nye venner og bra folk som dere og slik bør det være.
Det var du som motivert oss, når du har kjørte den hjem med din bil, til å invitere dere igjen hos oss. og her ligger nøkkelen for forståelse og samkvem mellom folk fra foskjellig bakgrunn.
Da vi kom til Norge for fire år siden, fikk vi gode venner i nord norge og vi lærte oss mye av dem også, og nå i Drammen har vi dere som gode vinner inshalla 🙂
Vi har lest alle fine kommentarene som går rett til hjertet som er usedvanlig rørende.
Helsen Muhamad og Wisam Kishawi
nå ble jeg rørt.
Flott historie og deilig å lese et kommentarfelt med bare positive kommentarer. Det er mulig det skyldes sensur, men likevel er det flott .
Her er ingenting redigert bort, Jon Albert. Ser ingen grunn til det 🙂
VIKTIG at du deler denne historien! Håper flere og mange flere følger ditt eksempel! TAKK!
Vi har mye å lære i rike Norge!
WOW!!!!! Solskinnshistorie…..
Dette var kjempe flott. La oss tenke i de baner, det vil berike oss
Det var en fin historie ! Noe å tenke på for oss som har bodd i forskjellige land og er halve året i Spania hvor vi blir hjertelig mottatt ! Takk for hyggelig lesing !
Nydelig! Sjelden lenker på fb gjør meg nysgjerrig, men av en eller annen grunn ble jeg det her (via Bodø NU)… Og etter hvert oppdaget jeg selvfølgelig at det var nærområdet også. Kankje kimen til flere slike historier, i et mangfoldig nabolag..? Trigget meg mht. såvel bloggen som forfatterskapet ditt også! Hans-P.
Supert, vi trenger flere slike historier – skrekkhistorier blir vi tvangsmatet med hver dag
En vigtig historie. Tak fordi du delte den med verden!
Takk for din historie . Du glemte å skrive at sunnmøringer er kansje gjerrige , men hjertevarme har de aldri manglet. Hilsen norlendingen.
Helt fantastiskt att läsa! Blir varm och glad!
Mange av de som dømmer våre nye landsmenn og deres kultur har aldri hatt noe kontakt med verken de nye landsmennene eller deres kultur de ser bare de ekstra pigmentene og tenker de kan ikke være som de med mindre pigmenter av en eller annen snodig grunn.
Rasisme er snodige greier egentlig lurer på hva som skjer oppi huet på en rasist som gjør flere eller mindre pigmenter til en slags trussel.
Takk for en bra og hyggelig historie
Så fin og hjertevarm historie! Tusen takk for at du deler!
Jeg måtte bare dele denne med engelske vennene mine.
Her er oversettelse på bloggen min.http://karenwraikarn.blogspot.no/2014/03/the-story-of-dishwasher.html
fata morgana
Du er et bedre menneske enn meg. Jeg hadde blitt fly forbanna hvis noen kom uten noen plan for å frakte oppvaskmaskinen, og byr 1/3 av prisen. Godt det er forskjell på folk?
Så utrolig hjertevarmende historie! Takk for at du deler den 🙂
Dessverre så er det for få bjørnolav’er. Dessverre !
Utrolig! 😀
Åh ❤ for en internasjonal politikk-student som er elev ved et av verdens mest multikulturelle universitet og for lengst har forstått at vi alle er mer like enn ulike så var dette superflott og innmari viktig! tårene triller, takk for at du deler
Takk for at du delte historien!
Jeg fikk tilsendt linken fra min søster og hun skrev «les hele!».
Jeg begynte å lese og da jeg kom halveis tenkte jeg.. ufff de som kom for å kjøpe oppvaskmaskinen sikkert seinere ranet deg eller noe forferdelig negativt skjedde..MEN Nei!!! Jeg tenkte heeeelt feil og ble så glad at det var noe positivt det endte med…. det er så sjelden noen tar opp det positive med rundt ikke-etniske norske eller flyktninger (slik som i dette tilfellet).
Stor takk … !!!!!
Jeg føler meg nesten litt dum, men tankevekkende på mange måter at man absolutt ikke trenger å dra halve jorden rundt for å bli «satt på plass» av virkeligheten selv… Dette inspirerer i hvert fall meg til å åpne øynene mer her hjemme !! 🙂
I dag er det linka til bloggen din på selveste vg.no – så da er det jo mange som får høre om denne fantastiske historien! Det gjelder av og til og putte seg selv og sine gamle rustne fordommer til side og møte folk med et åpent sinn – De fleste folk er nettopp det: folk og sjansen for at mange av dem er usedvanlig hyggelige er ganske stor om vi bare tør!
Herlig historie, høres litt ut som noe jeg kunne ha havna opp i selv 🙂
Veldig hyggelig at en som er bosatt i Hokksund (som meg selv, som er innflytter) ser verdiene ved det du skriver om. Takk! Møter dessverre litt lite av dette i det daglige, i denne «bygda», som på død og liv ville bli «by». Klem fra en som også er halvt sunnmøring
Og slik blir verden et bedre sted.
Dette var en god historie å lese! Takk skal du ha.
Sikken en fin oplevelse. Din historie er kommet til Danmark, via familie i Bergen. Men men, men, men… det overrasker ikke mig, for med familie i Bergen, så kender jeg lidt til, som jeg plejer at sige, norskerne oppe i Norges land :-). I er det fineste folkefærd i verden, så søde, hjælpsomme, regulære, gæstfrie og hyggelige mennesker. Håber du og din familie får mange hyggelige timer, med jeres nye venner, og de måde jer. Knus fra Danmark
Tusen takk, Conny! Knus tilbake og hyggelig med slik en fin attest til det norske folk 🙂
Minner meg om steinen som ble kastet i vannet og som fikk så mange ringer rundt seg 😘
Ble veldig rørt😄👍Er palestiner selv og synes at dette var fantastisk😄😄😄
Dette var rørende, jeg måtte felle en tåre eller to. Det er håp for menneskeheten enda. Tusen takk.
Så koselig! Det lønte seg å være snill. Dere har sikkert fått venner for livet, og det er viktgere enn noen tusenlapper.😀
En utrolig flott historie som viser at det å våge og vise godhet kan bringe mer godt med seg😊
hokksund?… roligt.. jeg har familie der og jeg bor i danmark.. sjovt at læse sådan en historie delt af en kvinde der bor i usa.. verden er lille og egentlig fantastisk.
Dette var til å bli glad av. 😃😃😃
Håper Listhaug leser denne.
Fantastisk ☺!
Åh!! For en historie!! Tusen takk for at du delte den… Jeg trodde først det var et slikt syteinnlegg, men der tok jeg grundig feil 😃 Fantastisk!
Dette var det flere som skulle gjordt og fått oppleve. Istedenfor å være så engstelig for disse flyktningene
En flott historie
Reblogged this on Ninnorskabloggen.
En solskinnshistorie. La aldri tvilen komme tilgode. Selv om man e sunnmøring 😀
Herlig 😊 Flott skrevet! 🙏
Jeg har besøkt palestinere i Gaza i flyktningeleiren og da de viste vi kom ,hadde de disket opp et bord med mange deilige spiselige frukter etc.
Det er den sterkeste opplevelse og i en bygning der bar preg av bomber,men familien jeg/vi møtte var så fantastiske og vennlige og flere av barna kunne engelsk og eldste sønnen hadde apotek og søsteren var skolelærer
Historien springer ut i at på Norway cup,hadde vi møtt en gutt fra Gaza som vi hadde fått mye kontakt med og da vi besøkte Gaza,spurte jeg borgmesteren om vi kunne finne flyktningeleiren der gutten bodde.det gikk en halv time og de hadde funnet adressen til gutten og gitt familien beskjed at vi hadde lyst å komme på besøk.
Jeg hadde kjøpt gaver til gutten og familien og en UN bil kjørte oss til leiren
En opplevelse for livet,
Da vi kom ut i bilen og kjørte kom tårene frem og vi var alle enige om at dette besøk ville vi ikke være foruten,men det var et sterkt inntrykk,men for noen fantastisk gjestfri mennesker
Herlig historie Bjørn Olav. Jeg har selv meldt meg som flyktningeguid, og kan skrive under på at det finnes mange flotte mennesker der ute. Mennesker som av forskjellige grunner har måtte forlate sin engang så trygge havn.
Oppfordrer alle til å bli kjent med noen av disse folkene.
Det har ihvertfall utvidet min horisont og tenking i møte med interessante mennesker fra andre kulturer.
Fantastisk historie – og en inspirasjon for oss alle (ihvertfall for meg). Tenk hva en enkel annonse på finn kan utrette! VENNSKAP 😍 NESTEKJÆRLIGHET ❤️
Fin historie og ingen troll i kommentariatet. Jeg håper alle som har likt dette og skrevet kan stå på rundt omkring og imøtegå all den forferdelige skitpraten som dukker opp i kommentarfeltene hver eneste dag. Uten motstand vil hatet gro.
Kjempeflott – i en tid hvor medmenneskeligheten er truet!
Takk for delingen, synes et sitat fra Frank Zappa passer bra her:
“A mind is like a parachute. It doesn’t work if it is not open.” 🙂
Frank Zappa var som kjent født i USA men han var av av siciliansk, gresk, arabisk, fransk, irsk og tysk avstamning, noe å tenke på for alle som mumler om raserenhet osv..
Takk for fin historie. Snakka for nokre dagar sidan med ein syrisk flyktning. Han ville at vi skulle integrere med hjartet, opne dører, konkret og mentalt.
Nå ble jeg jævlig glad, helt inn til beinmargen! Takk for at du delte denne fantastiske og morsomme historien!
Fantastisk 😊
Så himla deilig å lese denne historien!! Inspirasjon og medmenneskelighet. Applaus!! God helg.
Tusen takk, og god helg tilbake!
En varmende historie.
Så hyggelig å lese en sånn historie! Jeg har palestinske venner og de er veldig gjestfrie og elsker å lage mat😊
En vakker historie som rører hjertet. Dette sier så mye om oss nordboere som lever trygt og stabilt…enn så lenge… Vi har noe å lære av andre, med vår egoisme, selvsentrerthet, jantelov,, naivitet og kynisme. Hils dine nye gode venner!!
Takk. En bok som alle skulle lese, synes jeg… Bra jobba!
Takk for at du deler en så fin opplevelse.
Jeg leste denne historien på Facebook for noen år siden og delte den. Skulle rydde litt opp i tidslinje nå i dag, og leste den igjen… Og så spratt det en liten tåre atter en gang. Nydelig historie og kan ikke deles nok.