Dining in style

Hvor skal jeg begynne? Kanskje med toalettbesøket. Nei, nei. Ikke sånn. Men følgende: Du kommer inn, ser deg rundt, og der står det to mann. Den ene har som jobb å skru opp vannkrana og trykke ned såpedispenseren for deg, i tilfelle du er litt sliten. Den andres oppgave er å gi deg nystrøkne håndklær og tørke av vasken etterpå. Snakk om shine.
Vi har altså vært på Taj Mahal Palace & Tower hotell i Mumbai. Muligens
Indias flotteste. Vel å merke bare for å spise middag. Vi bor en anelse rimeligere litt lenger bort i gata. Dette var altså hotellet som var utsatt for terrorangrep for et år siden og som dominerte nyhetene verden over.
Ingen terror nå. Bare ekstremt hyggelige kelnere – til tross for mine Quicksilver shorts…
Og altså en fantastisk mat. Dette har vært en festreise i kjøkkenveien. Skal komme ytterligere tilbake til det senere. Men akkurat denne kvelden gikk vi for byens dyreste vegetarmat. Vi ble ikke skuffet. Og vi har faktisk vært på Bagatelle begge to.
Bare synd at det var så mye av den, maten altså.
Vi spite morkel. Asparges,. Luksus grillspyd. Dal i tre varianter, en spinatmousse som var til å dø av. For ikke å snakke om hjemmelagede pommes noisettes til forrett, krydret til himmelen og tilbake, med selleri i julienneform og grillet paprika. Lurer på om jeg klarer å kopiere den… Og da har jeg ikke nevnt den lille munnåpneren vi fikk aller først.
Stopper der. Bare nevner prisen. Rundt 600 kroner til sammen, inkludert drikke.
I morgen skal vi gjøre bot. Da er det The Big Slumdog Millionaire Tour som står på programmet.
Mumbai er kontraster, Fornavn, mellomnavn, etternavn. Og da har vi foreløpig ikke nevnt noe om basarene, markedene og gatelivet.