I gode og onde dager

Solnedg Larsnes

Folk rundt meg driver og dør nå om dagen. Mennesker som du før kunne lene deg på, er brutalt borte. Midt opp i all elendigheten finner jeg i alle fall én lysstripe.

Dette er situasjonen.

En høyt elsket mor, bestemor og oldemor går ut av tiden alt for raskt og brutalt.

Så går det en uke.

Begravelse.

Allerede fra klokka sju om morgenen begynner ting å skje. De første vennene møtes på kjøkkenet for å lage mat til minnesamværet som skal holdes etter jordfestelsen. Etter hvert kommer de sigende, én etter én. Noen som skal kutte salat, koke ris, pynte bord, lage gryterett. Sette drikke til kjøling.

Har vi husket å kjøpe isbiter?

Husket noen kruspersille til dekor på smøret?

Hvilke serveringsboller egner seg best til gryteretten?

Hvor er det ekstra servietter?

En av vennene i gjengen står i døra og hilser de sørgende velkommen til kirka. En annen synger under begravelsen. En skal lede minnesamværet mens resten av vennene jobber i sitt ansikts sved på kjøkkenet.

De øser opp mat. Henter kald drikke. Organiserer kakene. Trakter kaffe.

Sånn er det i min gjeng.

Vi har kanskje ikke sett hverandre på en stund, men når livet viser fram nattsiden, da er vi der straks med et telys eller to. Gjerne ubedt.

Og jeg kjenner midt opp i all sorgen og elendigheten at jeg blir litt varmere om hjertet.

Det er ikke første gang slikt skjer i mine omgivelser. For noen måneder siden var det jeg som satt der med den svarte sorgen i fanget. Da stilte de opp for meg. Med sang og musikk i kirka. Kjøkkenhjelp og gode ord i minnesamværet. Kakebakst og gryteskrubb.

Jeg er kommet i en livsfase hvor døden er hyppigere gjest enn tidligere. Det tynnes i skogen, de gamle kjempetrærne faller og etterlater seg store, tomme lysninger. Rotveltene glaner enøyd og stumt på oss som er igjen.

Midt opp i alt dette skal vi fylle hull og forbinde sår. Vi skal skape vekstvilkår for de som kommer etter.

Da trenger vi en gjeng.

Noen som tar oppvasken. Som uten å spørre, finner fram skurekluten og drar over gulvet når de siste gjestene er gått. Som skjønner at du er inn til margen sliten og sluttkjørt.

Jeg har en sånn gjeng. Og selv om døden trasker oftere forbi enn før, kjenner jeg meg ganske rik.

Fordi jeg ikke er alene.

I dag stod jeg på kjøkkenet. Neste gang er det kanskje min tur til å sitte på første benkerad i kirka igjen.

Jeg liker svenskenes formulering: I nöd och i lust.

I min gjeng er det ikke bare sorgen og nøden som bringer oss sammen, vi lager definitivt ikke bare begravelser. Det finnes også «lust». Vi er kjøkkenfolk, servitører og oppvaskere når de ulike ungene gifter seg. Når det er runde dager, er det samme leksa. Folk stiller opp. En 50-års dag her, et sølvbryllup der. En kake, et smørbrødfat, ei vaffelrøre.

Man skal være forsiktig med å gjøre politikk av sånne ting, og jeg skal ikke skifte vind og vær verken til høyre eller til venstre.

Men uansett hvem som styrer etter valget til høsten, bør de forstå hvor mye folkehelse det er i en gjeng. I frivillig, men likevel forpliktende omsorg.

Dette er ikke ting som kan kjøpes, organiseres i komiteer eller vedtas. Men holdninger kan elskes fram, evnen til nestekjærlighet kan utfordres og adresseres. Det handler mest av alt om å være tilstede og bry seg når livet fordrer akkurat det.

Og jeg er sannelig ikke sikker på om det var oss ute på kjøkkenet eller de inne ved bordene som hadde mest glede av det i dag.

Undervurdert grønnskolling

 

Aubergin og spinat

Spinat får ufortjent lite oppmerksomhet. Jeg slår gjerne et slag for den sunne, grønne og sprøe grønnsaken. Og utvider samtidig mitt indiske repertoar.

 Gammel spinat er noe griseri. Men får du tak i blader som kommer rett fra jordet, nyvaskede og fulle av jern, er det mye moro å finne på. Butikkene er stadig blitt flinkere å tilby denne  grønnsaken, men noe sier meg at vi ikke er like flinke til å bruke den.

Denne comboen; aubergin, spinat og cashewnøtter, er en fin avveksling til mer tradisjonelle indiske varianter. Greia er å ikke røre nøttene og auberginer-terningene inn i sausen, men riste dem på panna og strø på toppen. Da blir alt så mye bedre og spenstigere. Hvis du ønsker å røre terninger av paneer-ost inn i sausen, er det en mulighet. Finnes i kjøleskapet i de fleste innvandrerbutikker av litt størrelse, for eksempel Elite Mat i Drammen J

 

Du trenger:

To poser renvasket spinat, to rødløk, en god spiseskje finhakket ingefær, fem finhakkede fedd hvitløk, to bokser grovhakkede tomater, én boks kokosmelk, saften av én lime, tre ts koriander, én ts chilipulver, én ts spisskummen, salt, sukker. En auberginer i terninger, 100 gram ristede cashewnøtter, paneer og olje.

 

Slik gjør du det:

Fres løk, hvitløk og ingefær i olje i en middels stor gryte. Når løken er gyllen, tilsetter du grovhakket spinat. La det hele koke ned til én masse. Tilsett tomatene, limesaft, kokosmelken og krydderet. Rør sammen. Hele greia er nå at dette skal koke ned til du får en fløyelsmyk, tjukk saus. Det kan ta litt tid, men vær tålmodig. I mellomtiden rister du cashewnøttene og sprøsteker auberginer-bitene. Rett før servering rører du eventuelt inn terninger av paneer i sausen. Sistnevnte er «optional», som det heter på utenlandsk. Lag porsjoner på tallerken, strø nøtter og auberginer på toppen. Dette er godt sammen med raita og ris.

Øyhopping i Det tyrrenske hav

Solby

Mens sommeren nøler, lurer og narrer, har jeg tatt solfri i Italia. Mest for å skrive bok, men også for å nyte litt frihet, varme,  mat og iskrem.

Turen gikk også innom øyene Ponza og Palmarola som viser seg med smørsida opp nå før sesongen drar seg til for alvor. Ponza blir kalt for navlen i Det tyrrenske hav og det er lett å skjønne hvorfor. Mye sirkulerer rundt denne vakre øya som særpreges av sin spesielle kystlinje. Det er ikke minst de magiske steinformasjonene og blå grottene hvor havet har herjet, gnagd, pusset og filt på kalkstein og kaolin, som imponerer og betar. Øya er ikke mer enn 7,3 kvadratkilometer rester etter utdødde vulkaner, men inneholder et par tusen år med historie, kultur og skjønnhet. Så får det ikke hjelpe at den etter sigende skal være oppkalt etter Pontius Pilatus, mannen som jo har satt et visst preg på verdenshistorien.

Her er noen tilfeldig valgte bilder fra en solvarm dag:

Hule

Arch Blomsterhus Bue Byen Byen2 DSC_7190 Fisker Fyret Gul kirke Huler I love Ponza Kirke Klasetomater Kontrastfjell Maann med is Rosa blomst Seilbåt ved fjell Solby Spisse øyer Strå To øyer Topper Øyer Åpning

Indisk per post

Vegetarkorma

 

 

 

 

 

 

 

Det kan faktisk komme noe godt ut av at Posten driver med selv-amputering. Indisk mat, for eksempel

Jeg skulle bare en liten tur innom mitt lokale postkontor. En lokal institusjon som skal legges ned fra august 2013. Jeg bare nevner det, om noen måneder er det bare ett, jeg gjentar ETT, postkontor i mitt fylke. Jada, jeg har hørt om post i butikk. Liker det likevel ikke.

Men en bitteliten positiv ting opp i all amputeringen. Posten selger ut bøker på billigsalg nå. Det var en av disse jeg oppdaget da jeg svingte innom mine lokale nedbemanningsofre. Der stod den altså. Til 95 kroner. Den het ganske enkelt «Curry». Et uslåelig tilbud. Siden har jeg bladd og latt meg inspirere, tatt litt her og der, og krysset meg fram til en vegetarkorma med jevning av cashewnøtter. Tar litt tid, men er verd innsatsen.

matkrydder

Du trenger:  100 gram cashewnøtter som bløtlegges i 2 dl kokende vann, 4 dl grønnsaksbuljong, 2 dl kokende vann, 2 dl matfløte. 1 søtpotet, 1 squash, 1 gul løk i båter, ½ rød løk, 1 rød paprika, 2 gulrøtter, 1 finhakket rød chili, 2 ss finhakket ingefær, 4 fedd finhakket hvitløk, 1 strå finhakket sitrongress, 1 god klype safrantråder, 1 ts gurkemeie, 3 ts korianderpulver, 1 ts garam masala, saften fra 1 lime, olje, salt, sukker.

 Slik gjør du det:  Legg cashewnøttene i bløt. Etter 20 minutter kjører du dem og vannet på hurtigmikser til du får en slags melk. Sett til side. Wok grønnsaksterningene, minus gul løk, i dyp panne, sett til side. Ikke la dem bli for myke. I en stekepanne surrer du hvitløk, chili, sitrongress, ingefær og gul løk i olje til sistnevnte er myk og gyllen. Tilsett 3 ss vann. Kok inn og tilsett resten av vannet sammen med koriander, garam masala og gurkemeie, la det surre til blandingen er jevn og tykk. Tilsett de wokede grønnsakene og la det surre sammen. Inn med buljong og cashewnøttmelk.  Varm fløten til kokepunktet og tilsett safrantrådene, bland fløten med det andre. Smak til med limesaft, salt og sukker og la blandingen koke til den er passe tjukk.

Serveres med ris, raita og gjerne litt myntegelé (finnes på Spar og Meny).

Nå er korma gjerne litt mild i formen. Synes du denne blir for forsiktig, kan du ta med chilifrøene eller hive inn litt ekstra chilipulver.

Så kan man selvsagt lure på hvorfor de selger kokebøker på postkontoret.

Tja.

Skulle vel egentlig sett at det fortsatte.

Pastarullings

Pastaruller3

Glem diskusjonen om at pasta er kjedelig. Denne løfter italieneren ut av trivialitetene.

En av mine døtre pleier å be om «alt annet enn pasta» når hun skal foreslå middagsmat. Jeg skjønner jo at studenter og andre som lever på raske pastaretter, kan gå litt lei. Hvis du derimot har noe ekstra tid og energi – ikke veldig mye, forresten – er denne oppskriften en sikker avstikker fra den slagne matlandeveien.

Pastaruller1Men en liten advarsel. Denne kan gjøres enkel, med ferdige pastaplater. Og den kan utføres med litt mer stil, altså med hjemmevalset pasta. Oppskriften på den sistnevnte varianten finner du her. Oppskriften under av det litt mer bekvemmelige slaget, med tørr kjøpepasta. Den funker fint, men er selvsagt ikke helt det samme som produktet fra dine egne hender.  Husk også at all god tomatsaus handler om tid. La det koke ned. Noe du kan gjøre mens du pusler med andre ting. Henge opp en klesvask, for eksempel.

Pastaruller2

Du trenger:

Til sausen: 6 bokser hermetiske tomater, 1 hakket rødløk, 8 hakkede hvitløkfedd, litt ketchup, olje, salt, sukker og ½ ts chilipulver.

 Til pastarullene: 1 boks cottage cheese, 1 pakke Snøfrisk med timian og rødløk, 100 gram finrevet mozzarella, 100 gram finrevet parmesan, 4 fedd knust hvitløk, salt og pepper. Dessuten trenger du 15 lasagneplater, 150 gram Norvegia til å dekke toppen av forma og en squash i terninger.

 Slik gjør du det:

Fres rødløk og hvitløk i olje. Hiv inn tomatene og la det koke ned til sausen er god og tykk. Smak til med ketchup, salt, sukker og chilipulver. Mens sausen koker, lager du rullene. Slik: Legg pastaplatene i lunkent vann til de er rullemyke. Press cottage cheese gjennom en sikt slik at klumpene forsvinner. Rør sammen ostene, hvitløk, salt og pepper. Legg så en lasagneplate på ei skjærefjøl. Smør et pent lag av fyllet utover pastaen og rull den tett og fast. Del i tre og sett rullene på hodet i en smurt, ildfast form. Fyll forma og hell tomatsausen over. Stekes med ost på toppen i 35-40 minutter. Rett før servering steker du squashen. Dryss terningene på toppen av ostelokket og server med hvitløksbrød og salat. Garantert en ny pastaopplevelse.

Sa-sa-sa salsa

Salsa1Livet har mange utfordrende veikryss. Men noen ganger må hverdagen bare få komme tilbake. Mat er en fin vei. Denne salsaen hjelper på det meste.

Oppskriften er i hovedsak rappa fra min datter Kine Marte som skal ha mesteparten av æren. Bare for å ha nevnt det, ikke noe taco-bord blir det samme etter at du har prøvd denne varianten. Og holder du deg med glass fra Old El Paso, Santa Maria eller det som verre er, sparer du både penger og ikke minst smaksløker ved å kjøre hjemmelaget salsa. Som alltid er det et spørsmål om smak og styrkegrad. Her kan du justere opp og ned, særlig ved hjelp av hvitløk og chili. Det er også et spørsmål om du skal bruke eddik eller ikke. Jeg synes at en liten dæsj eplesidereddik eller rødvinseddik med et anstrøk av chili, aldri er å forakte. Andre har en konstant allergi og sverger kun til sitron- eller limesaft. Feel free.

Resultatet er uansett til å ta vare på. Særlig hvis du kan teknikken med å hermetisere (sylte) på glass. Da har du salsa i lange baner og kan plukke fram ved høve. Merk uansett én liten ting. I denne oppskriften betyr finhakka virkelig finhakka. Bare for å ha nevnt det.

Du trenger:

1-2 planter finhakka koriander, 4 modne, store plommetomater, 1 boks flådde, grovhakka tomater, 1 finhakka liten rødløk, 1 finhakka søt smakspaprika (den lange typen), 1 ts malt spisskumen, 1ts malt koriander, 1-2 ss extra virgin olivenolje, 1-2-3-4… fedd hvitløk, 1 finhakka, rød chili, litt flaksalt, 1-2 ts sukker, saft av minst 2 lime, alternativt litt rødvinseddik.

 Slik gjør du det:

Her er det i grunnen bare å hakke og blande. Men begynn gjerne med tomatene, friske og hermetiske, så har du noe vått å blande krydder og olje i. Dette kommer uansett til å bli suksess neste fredag kveld, om du da tilhører den kategorien som spiser den nye nasjonalretten til gullrekka. Suksess er garantert uansett ukedag, forresten.

Sommerfugler i magen

Anne Grete Preus ville gjerne vært født med sommerfuglvinger. Jeg spiser dem fortrinnsvis.

Jeg blir aldri lei pasta. Men det gjelder å finne variasjonsmuligheter. Denne varianten med sommerfugler og spinat, har jeg skrudd sammen i et anfall av pastadifferensiering. Farfalle heter de på originalen, sommerfuglpastaen, altså. Og hvis du kombinerer med litt kaldt og litt varmt, er du på sporet av noe som virkelig letter.

Du trenger: Farfalle til to, ca 200 gram. 250 gram spinat, 100 gram ristede valnøttkjerner, finhakka hvitløk, marinert soltørka tomat, olje, 100 gram fetaost i terninger, olje, trøffelolje, flaksalt og noen små dulcitatomater til å ha på toppen.

Slik gjør du det: Kok pastaen til den er al dente. Skyll i dørslag. Hiv olje i gryta, inn med hakka hvitløk som du freser lett, før du lemper pastaen tilbake. La det hele surre til det blir passe varmt. Så hiver du inn spinaten som du rører inn til den er myk og fin. Rett før servering drysser du inn fetaost, soltørka tomat og smaker til med flaksalt. Legg på tallerken og dryss hakka valnøtter på toppen. Til slutt drypper du litt trøffeloje over det hele.

Yummi!

Gave til far

Ofte når jentene mine spør meg hva jeg ønsker meg i gave, lyder svaret «kjøkkenutstyr». Men jeg hadde ikke regna at kona slo til med en pizzaovn med steinbunn.

Dermed kan Dr.Oetker og Casa di Mama bare pakke sammen pappeskene og plastfolien sin. Pizza i denne steinovnen er blitt en hit i hele familien. Hvis du har det travelt, kan du selvsagt jukse og kjøpe ferdigbunn eller libabrød i en innvandrerbutikk. Sistnevnte funker faktisk helt utmerket. Men det er jo noe eget å lage sin egen deig – med litt durumhvete og gode mengder olivenolje.

I tillegg er det sausen som gjør susen. Og den skal koke lenge. Bort med vannet, fram med smaken. Fyllet handler om hva som er i kjøleskapet til enhver tid, men jeg sier sjelden nei takk til marinerte artisjokkhjerter. Folk kan si hva de vil om pizza, men veggisvariantene står sjelden tilbake for sine animalske motstykker. Heller tvert om.

Du trenger: Til deigen bør du ha 1/2 pakke fersk gjær, ca. 3 dl lunka vann, en hel del olivenolje, 3 dl hvetemel, 1 dl durumhvete, litt salt. Til sausen pleier jeg å koke ned 2-3 bokser med hakka tomater, som jeg smaker til med salt, sukker, chilipulver og finhakka hvitløk. Og på toppen bruker jeg gjerne rødløk i halvmåner, artisjokkhjerter, paprika, squash, sjampinjong og stekte auberginerskiver. Pluss ost og oregano.

Slik gjør du det: Rør ut gjæra i lunka vann, tilsett salt, 3 ss olje (minst) og mel. Kna godt til du har en fast og smidig deig, etterjuster med mel eller væske ved behov. Legg deigen på benken, sprinkle bakebollen med olivenolje, før du legger deigen under plast og lar den heve 2 x 1/2 time. Slå deigen sammen og kna. Bruk gjerne litt semulemel når du kjevler ut, da slipper deigen lettere. Når du har fylt pizzaen med det du skal ha på, lar du den etterheve for at den skal bli så luftig som mulig. Og så drysser du litt oregano på toppen før steiking ved høy temperatur 225-250 grader.

Kan ikke bli feil, dette.

Suppe som sitter

 

 

 

 

 

Ofte mases det om at suppe ikke er skikkelig middag. Med denne varianten, inspirert fra Nord-Italia, er diskusjonen brått over.

Vi snakker altså om ei deilig, kraftig suppe, med god tyggemotstand og med masse proteiner og jern, i form av bønner og spinat. Vi du at suppa skal være litt tjukkere, moser du bare noen av bønnene med stavmikser.

Du trenger: 2-3 gulrøtter i terninger 1 finhakka løk, 3 fedd hakka hvitløk, 4 selleristilker i skiver, 1 hakka frisk chili , 1 paprika i terninger olivenolje  1,5 liter grønnskasbuljong, 1/2 kg minitomater, 1 boks hvite bønner , 1 boks kidneybønner, 250 gram spinat,salt og pepper

Slik gjør du det: Fres alle grønnsaker, hvitløk og chilii olje i ei stor gryte, hiv inn buljongen, deretter tomatene. La det koke under lokk i 10 minutter. Så tilsetter du bønnene og spinaten og lar det hele koke opp. Smak til med salt og pepper. Et dryss parmnesan på toppen er aldri feil. Ei heller ferskt brød.

Denne sitter skikkelig. Lenge!

Enkelt og genialt godt

Noen ganger når jeg ser mat, bare går forbi et vindu eller en kjøkkenbenk eller ei kantine, så bare må jeg lage det jeg ser. Denne masalaen er et resultat av ren kikking.

Dessuten er den så enkel og så sinnsykt god, at det nesten er en skam å ikke lage den oftere. Som alltid når det gjelder indisk mat, krydderet er av avgjørende betydning. Et godt råd: Ta deg en snoperunde på en velassortert innvandrerbutikk av pakistansk eller indisk herkomst. Antakeligvis gjør du det altfor sjelden…

Du trenger: Én boks kikerter, olje én boks flådde tomater, én gul løk, én til to bokser kokosmelk, saften av én lime,én rød chili, fem fedd hvitløk, frisk koriander, litt tomatpuré, malt koriander, malt spisskummen, salt og sukker.

Slik gjør du det: Hiv finhakka hvitløk og løk skåret i halvmåner i olje sammen med finhakka chili, rør inn spisskummen og malt koriander mens løken freser i gryta. Hell en boks tomater over, kok opp og tilsett ønsket mengde kokosmelk og limesaft. Nå skal det hele koke til det tykner, og det kan ta litt tid. Fem minutter før servering, når masalaen er passe tjukk, slenger du inn kikertene og smaker til med tomatpuré, salt og sukker og lar det koke litt til. Dryss over frisk, finhakka koriander til slutt.

Serveres med ris og nanbrød.