Sommerfugler i magen

Anne Grete Preus ville gjerne vært født med sommerfuglvinger. Jeg spiser dem fortrinnsvis.

Jeg blir aldri lei pasta. Men det gjelder å finne variasjonsmuligheter. Denne varianten med sommerfugler og spinat, har jeg skrudd sammen i et anfall av pastadifferensiering. Farfalle heter de på originalen, sommerfuglpastaen, altså. Og hvis du kombinerer med litt kaldt og litt varmt, er du på sporet av noe som virkelig letter.

Du trenger: Farfalle til to, ca 200 gram. 250 gram spinat, 100 gram ristede valnøttkjerner, finhakka hvitløk, marinert soltørka tomat, olje, 100 gram fetaost i terninger, olje, trøffelolje, flaksalt og noen små dulcitatomater til å ha på toppen.

Slik gjør du det: Kok pastaen til den er al dente. Skyll i dørslag. Hiv olje i gryta, inn med hakka hvitløk som du freser lett, før du lemper pastaen tilbake. La det hele surre til det blir passe varmt. Så hiver du inn spinaten som du rører inn til den er myk og fin. Rett før servering drysser du inn fetaost, soltørka tomat og smaker til med flaksalt. Legg på tallerken og dryss hakka valnøtter på toppen. Til slutt drypper du litt trøffeloje over det hele.

Yummi!

Gave til far

Ofte når jentene mine spør meg hva jeg ønsker meg i gave, lyder svaret «kjøkkenutstyr». Men jeg hadde ikke regna at kona slo til med en pizzaovn med steinbunn.

Dermed kan Dr.Oetker og Casa di Mama bare pakke sammen pappeskene og plastfolien sin. Pizza i denne steinovnen er blitt en hit i hele familien. Hvis du har det travelt, kan du selvsagt jukse og kjøpe ferdigbunn eller libabrød i en innvandrerbutikk. Sistnevnte funker faktisk helt utmerket. Men det er jo noe eget å lage sin egen deig – med litt durumhvete og gode mengder olivenolje.

I tillegg er det sausen som gjør susen. Og den skal koke lenge. Bort med vannet, fram med smaken. Fyllet handler om hva som er i kjøleskapet til enhver tid, men jeg sier sjelden nei takk til marinerte artisjokkhjerter. Folk kan si hva de vil om pizza, men veggisvariantene står sjelden tilbake for sine animalske motstykker. Heller tvert om.

Du trenger: Til deigen bør du ha 1/2 pakke fersk gjær, ca. 3 dl lunka vann, en hel del olivenolje, 3 dl hvetemel, 1 dl durumhvete, litt salt. Til sausen pleier jeg å koke ned 2-3 bokser med hakka tomater, som jeg smaker til med salt, sukker, chilipulver og finhakka hvitløk. Og på toppen bruker jeg gjerne rødløk i halvmåner, artisjokkhjerter, paprika, squash, sjampinjong og stekte auberginerskiver. Pluss ost og oregano.

Slik gjør du det: Rør ut gjæra i lunka vann, tilsett salt, 3 ss olje (minst) og mel. Kna godt til du har en fast og smidig deig, etterjuster med mel eller væske ved behov. Legg deigen på benken, sprinkle bakebollen med olivenolje, før du legger deigen under plast og lar den heve 2 x 1/2 time. Slå deigen sammen og kna. Bruk gjerne litt semulemel når du kjevler ut, da slipper deigen lettere. Når du har fylt pizzaen med det du skal ha på, lar du den etterheve for at den skal bli så luftig som mulig. Og så drysser du litt oregano på toppen før steiking ved høy temperatur 225-250 grader.

Kan ikke bli feil, dette.

Suppe som sitter

 

 

 

 

 

Ofte mases det om at suppe ikke er skikkelig middag. Med denne varianten, inspirert fra Nord-Italia, er diskusjonen brått over.

Vi snakker altså om ei deilig, kraftig suppe, med god tyggemotstand og med masse proteiner og jern, i form av bønner og spinat. Vi du at suppa skal være litt tjukkere, moser du bare noen av bønnene med stavmikser.

Du trenger: 2-3 gulrøtter i terninger 1 finhakka løk, 3 fedd hakka hvitløk, 4 selleristilker i skiver, 1 hakka frisk chili , 1 paprika i terninger olivenolje  1,5 liter grønnskasbuljong, 1/2 kg minitomater, 1 boks hvite bønner , 1 boks kidneybønner, 250 gram spinat,salt og pepper

Slik gjør du det: Fres alle grønnsaker, hvitløk og chilii olje i ei stor gryte, hiv inn buljongen, deretter tomatene. La det koke under lokk i 10 minutter. Så tilsetter du bønnene og spinaten og lar det hele koke opp. Smak til med salt og pepper. Et dryss parmnesan på toppen er aldri feil. Ei heller ferskt brød.

Denne sitter skikkelig. Lenge!

Enkelt og genialt godt

Noen ganger når jeg ser mat, bare går forbi et vindu eller en kjøkkenbenk eller ei kantine, så bare må jeg lage det jeg ser. Denne masalaen er et resultat av ren kikking.

Dessuten er den så enkel og så sinnsykt god, at det nesten er en skam å ikke lage den oftere. Som alltid når det gjelder indisk mat, krydderet er av avgjørende betydning. Et godt råd: Ta deg en snoperunde på en velassortert innvandrerbutikk av pakistansk eller indisk herkomst. Antakeligvis gjør du det altfor sjelden…

Du trenger: Én boks kikerter, olje én boks flådde tomater, én gul løk, én til to bokser kokosmelk, saften av én lime,én rød chili, fem fedd hvitløk, frisk koriander, litt tomatpuré, malt koriander, malt spisskummen, salt og sukker.

Slik gjør du det: Hiv finhakka hvitløk og løk skåret i halvmåner i olje sammen med finhakka chili, rør inn spisskummen og malt koriander mens løken freser i gryta. Hell en boks tomater over, kok opp og tilsett ønsket mengde kokosmelk og limesaft. Nå skal det hele koke til det tykner, og det kan ta litt tid. Fem minutter før servering, når masalaen er passe tjukk, slenger du inn kikertene og smaker til med tomatpuré, salt og sukker og lar det koke litt til. Dryss over frisk, finhakka koriander til slutt.

Serveres med ris og nanbrød.

Nesten helt gresk

 Gode kolleger som serverer mat i festlig lag, må aldri undervurderes.  Særlig ikke når de har ekstra godt håndlag.

Denne gangen går det et dypt bukk til min gode kollega Elisabeth, som hadde med seg denne klassikeren på sommerfesten i NRK. Jeg har mekka ørlite grann på den, slik at den blir enda fyldigere. Mange vil nok si at dette minner mistenkelig om mousaka. Det er selvsagt ikke langt unna sannheten. Men helt gresk er den nok ikke. Gjør som italienske husmødre; ta deg tid til å koke ned tomatsausen skikkelig, minst én time, ellers blir dette litt suppete.

Du trenger: Tre bokser hakkede tomater, olivenolje, én løk, fem fedd hvitløk, litt salt og sukker og en dæsj tomatpuré. Fire godt voksne auberginere, to squash, tre egg og 250 gram fetaost.

Slik gjør du det: Som sagt, begynn med tomatsausen. Finhakk løk og hvitløk, fres det i olje til gyllent og hiv inn tomatboksene. La det koke ned på svak varme til sausen er skikkelig grøtete. Smak til med salt, sukker og tomatpuré. Mens sausen koker, mekker du squash og aubergin slik: Del grønnsakene på langs i 1/2 centimeter tykke skiver. Stek dem gylne og lett brunflekkete i olje på steikepanna, dryss på litt flaksalt og sett til side.

Når tomatsausen er tjukk og fin, legger du lagvis i ei smurt, ildfast form: Auberginer, tomatsaus, squash, tomasaus, auberginer, tomatsaus. Til slutt pisker du sammen eggene og fetaosten og legger det forsiktig i et passe tjukt lag på toppen av forma. Stekes ved 200 grader til toppingen er gyllenbrun. Serveres med salat og ferske ciabatta.

Dette er Middelhavet på sitt beste!

Lang, lang rekke

Asparges er som unger. De trenger kjærlig omtanke og en fast hånd. Og de må ikke behandles likt.

Asparges er gjerne sommermat, sesongavhengig altså. Men med internasjonale flyvninger og langreist mat, blir fleksibiliteten stadig større. Det åpner seg muligheter nesten hele året. Her er en lekker combo av grønn og hvit.

Du trenger: 1 bunt hvit asparges, 1 bunt grønn asparges, pinjekjerner, parmesan, flaksalt, pepper

Slik gjør du det:

Først til den grønne: Knekk av den feite enden, ca. tre cm opp på stilken og kast de tjukke bitene. Legg aspargesene på en tørr steikepanne som går på full guffe. Når de begynner å bli småbrune på den ene siden, snu og fortsett på samme vis. Rett før aspargesene er ferdig grillet (tar ca. 2 min til sammen) heller du over litt olivenolje, pepper og salt, og rister dem lett i panna før du drar den til side. Jeg garanterer at du aldri har smakt en bedre og sprøere versjon av de lange, grønne.

Den hvite, som er litt mer fyldig i smaken, håndterer du slik: Knekk av den feite enden slik som beskrevet. Skrell aspargesen med en gulrotskreller, helt opp til blomsten. Kok i 5-8 minutter avhengig av tjukkelsen.

Legg hvit og grønn asparges side om side, dryss over ristede pinjekjerner og revet parmesan. Server gjerne med aioli eller tjukk hollandaise. Cantaloupe-melon og fersk loff er utmerket som tilbehør.

Alene hjemme

Jeg innrømer det gjerne, jeg liker å være alene hjemme. Og selv om det bare skal lages mat til én, er det ikke noe slurv. Jeg har et par sikre vinnere for en kveld i ensomhet. Her er den ene.

Det hender at kvinnen er ute og reiser med jobben. Eller er på vift med venninner. Plager meg ikke overhodet. Tanken på å ha huset for seg selv, sammen med en god bok, en film eller noe i den retningen, er faktisk ganske fristende.I tillegg liker jeg altså å lage mat til meg selv. Sånn har det vært helt siden barneskolen da jeg kom tuslende hjem med nøkkel i snor rundt halsen.

Personlig mener jeg at asparges aldri blir feil. Heller ikke parmesan. Og de to i fellesskap er bort i mot en uslåelig combo. Så når jeg skal fikse noe kjapt og godt, sånn utpå kvelden i et tomt hus, gjerne rett før en god kamp på tv, plukker jeg ofte fram parhestene. Har du i tillegg en skikkelig god olivenolje for hånden, er mye gjort for å sikre enmannssuksess.

Du trenger: En halv bunt asparges, et par fedd hvitløk, en neve god parmesan grovt høvlet, extra virgin olivenolje, et par dråper trøffelolje, flaksalt, pepper, en klatt meierismør. Som et valgfritt alternativ kan du også bruke ei gulrot strimlet i tynne snorer eller små plommetomater (dulcita). Bruk gjerne fersk pasta, nok til én person.

Slik gjør du det: Brekk av den grove enden på aspargesene og kast dem, skråskjær de lange grønne pent i 2 cm store biter og legg til side. Knus hvitløken og finhakk. Skjær gulrota i tynne strimler eller tomatene i båter, dersom vil ha med dette (de passer ikke så godt sammen). Kok pastaen al dente, altså ikke for mye, men med tyggemotstand. Hell av vannet og rør inn smør. Sett på lokk slik at den holder seg varm. I en annen kjele varmer du olivenolja forsiktig opp, fres hvitløken lett sammen med aspagesbitene og gulrot til de er passe møre. Hvis du velger tomater, skal disse inn helt på slutten for en ørliten lunk. Hell pastaen over og rør inn noen dråper trøffelolje – alt etter smak. Få hele greia raskt over på tallerken, knus salt og kvern pepper over, dryss pinjekjerner og parmesan på toppen. Spises pronto –  mens det er varmt.

Og merk, dette kan godt lages til flere enn én person, man er jo ikke alltid alene hjemme.

På bildet: Versjonen med gulrot